I fjor sommer skrev vi om Ingrid Østang sitt eventyr i Lofoten. Hun likte seg så godt her oppe at hun kom tilbake og fikk seg sommerjobb hos oss i Våganavisa. Nå har vi kommet til november og Ingrid gjør seg klar til å holde tre konserter på sin nye hjemmebane.

– Det er dette som er hjemmet mitt akkurat nå, så det er dette som er hjemmebane, sier Ingrid.

Da sommeren gikk mot slutten hadde Ingrid funnet seg et nytt sted å bo, i Laukvik. Dermed ble hun værende lenger enn den sommeren hun i utgangspunktet hadde sett for seg.

– Jeg har blitt her lenger enn jeg trodde, men jeg var egentlig åpen for å følge livet og se hva som dukket opp. Jeg sa opp der jeg bodde i Oslo og bare reiste opp. Jeg hadde en følelse av at det kunne være at jeg ble værende lenger, forteller hun.

TRE KONSERTER

Ingrid har drevet med musikk de siste 5 årene, men nå skal hun endelig få opptre i Vågan, sitt nye hjem. Torsdag 4. november står hun på scenen på Arbeidern i Kabelvåg, fredag 5. november er hun på Fotobrygga i Skrova, mens det hele avsluttes på Kafé Naust i Laukvik søndag 7.

– Jeg synes det er greit å ha kun tre konserter når det er så lenge siden sist. Det blir en blanding av flere sjangere. I låtene mine, som i all hovedsak er norske, tar jeg opp kontrastene i livet. Glede, sorg, lys, mørke, ja, alle kontrastene i livet. Jeg håper også å spre litt varme i den mørketiden vi er på vei inn i.

Ingrid har selv aldri vært i Nord-Norge under mørketiden, så det blir en helt ny opplevelse for henne.

– Det blir spennende. Jeg har bare et sted å bo fram til jul, så jeg får se om jeg får se når sola kommer tilbake.

STARTETSENT

Nå er fokuset på å gjøre så gode konserter som mulig, før hun bestemmer seg hva som skal skje videre.

– Jeg skal gjøre alt jeg kan for at dette blir det beste jeg har gjort hittil. Blir det en god opplevelse, fortsetter jeg gjerne. Det var en som sa at jeg måtte komme til Tromsø og holde konsert, så kanskje jeg drar dit en gang etter jul.

– Hvordan ser du for deg musikklivet videre?

– Jeg var 35-36 da jeg kom ut med min første musikk. Det i seg selv er en magisk historie, men den får vi spare til en annen gang. Men, også der bare hoppet jeg ut i det og fulgte drømmene mine. Jeg er nok fortsatt i svevet.