Lofoten Kulturhus ble bygd i 2009, samtidig som Thon hotellet ble bygget. Bygget eies av Lofoten Kulturhus Eiendom AS. Selskapet har ansvar for bygget og løpende finansiering. Vågan kommune er hovedaksjonær med 51 %.

Lofoten Kulturhus KF (Kulturhuset) drifter bygget, og forretningsaktivitet er kulturarrangement og utleie. Eiendomsselskapet fakturerer husleie til Kulturhuset som representerer renter og avdrag. Dette er Kulturhusets største kostnad og utgjorde i 2022 3,4 mill.kr. Vågan kommune subsidierer Kulturhuset (årlige tilskudd) og for 2023 er tilskuddet 5,8 mill.kr.

Styret i Kulturhuset er sammensatt av politikere som på vegne av kommunestyret forvalter vedtatte kulturpolitikk iht. foretakets vedtekter. Kommunestyret bestemmer omfanget av kulturproduksjon når kommunestyret i sitt årlige budsjettvedtak fastsetter Kulturhusets økonomiske ramme.

Produksjon i Kulturhuset er forretningsmessig orientert, og besøkstallet er i stor grad avhengig av type arrangement, og hvordan arrangementene profileres og markedsføres til publikum. Denne forretningsmessige aktiviteten er forskjellig fra øvrig kulturproduksjon som er mer forvaltingspreget, og er utgangspunktet for at driften av Kulturhuset ble etablert i et kommunalt foretak.

De ansatte har i løpet av årene opparbeidet god kompetanse, og setter opp program som skal treffe sitt publikum. Programmet er variert og omfatter både besøk populære artister, lokale artister og «smalproduksjon». I tillegg brukes huset til konferanser, banketter og julebordshow.

De ansatte er på en armlengdes avstand fra forvaltningsbyråkratiet og har ansvar og tar risiko innenfor etablerte rammer. Det skal forhandles og inngås kontrakter med artister.  Kulturhusets program skal markedsføres og arrangementene skal planlegges og gjennomføres. I tillegg kreves god teknisk kompetanse for å produsere arrangementene.

En samling av all kultur under en ledelse har vært prøvd tidligere. I 2013 ble «Kulturenheten» (kulturaktivitet organisert i Vågan kommune) overført fra Vågan kommune til Foretaket. I 2016 ble «Kulturenheten» etter vedtak i kommunestyret tilbakeført til kommunen.  Vedtaket i 2016 var basert på en evaluering som konkluderte med at aktivitetene var for forskjellig, og at det var ingen synergier.

Ja, de årlige regnskap for Kulturhuset forteller at dette ikke er en økonomisk suksess og kommer aldri til å bli det. Dekningsbidraget fra Kulturhusets produksjon av arrangementer er ca. 30 %. Det betyr at for hver million i omsetning sitter kulturhuset igjen med kr 300 000. Dette er for lite for å dekke driftskostnader, og er årsak til at Vågan kommune må gi tilskudd til driften.

På den annen side gir aktiviteten i kulturhuset store ringvirkninger. Folk fra andre regioner deltar på arrangementer (egne produksjoner + banketter, konferanser og julebordshow) i Kulturhuset. Dette gir effekter i form av at tilreisende må ha overnatting, mat og bruker penger i Svolværs butikker.  De velger Svolvær som destinasjon fordi de finner kombinasjonen av fine hotell, gode restauranter og gode kulturtilbud. I evalueringen av 2016 ble ringvirkningene for næringslivet i Svolvær beregnet til å utgjøre mellom 30-40 mill. kr. pr år.

Det er dette konseptet jeg er redd kommunedirektøren kan komme til å ødelegge, basert på en forenklet øvelse i å tegne et organisasjonskart på et papir, uten noen dybdeanalyse.

Kulturenheten (7,43 årsverk) består av en leder (vakant), kulturarbeider, Vågan bibliotek, Frivillighetssentralen/BUA og Ung i Vågan. I tillegg Basseng- og idrettshallutleie som flyttes til Eierskapsenheten. Kulturskolen er fra før plassert i fagområdet Oppvekst.

Resterende Kulturenhet; kulturarbeider, Vågan bibliotek, Frivillighetssentralen/BUA og Ung i Vågan har oversiktlige oppgaver, og har flinke ansatte som er selvgående. De ansatte må selvfølgelig ha en foresatt, men jeg ser ikke helt behovet for en 100% lederstilling for så få personer og så lite aktivitet, og ser få utfordringer med at de er direkte organisert underlagt en kommunalsjef.