Det er ikke alltid så lett å sette seg inn i en sak når man i tillegg til å være uerfaren politiker, har full jobb og familie å ta seg av. Parkering i Vågan er en slik sak der det er vanskelig, og tidkrevende å få helt grep på alle aspekter. Her er det mange lovverk og ulike reguleringer man skal ha kontroll på for å kunne ha en mening. Etter mandagens kommunestyremøte kjente jeg at jeg ikke var helt fornøyd med eget kunnskapsnivå, og jeg måtte lese meg litt mer opp.

I kommunestyresalen ble det sagt at Vågan kommune sine inntekter fra parkeringsgebyr kan benyttes til andre tjenesteområder, gitt den dårlige økonomiske situasjonen kommunen står i. Det ble sagt at det kun er inntekter fra frikjøp av parkeringsplasser som er omfattet av selvkostprinsippet, og at gebyrinntekter kan brukes til alt mulig annet, som helse og skole. Etter et google-søk får jeg ikke det til å stemme helt. Avgift for utfartssteder til friluftsområder og utmark skal være så lav som mulig og kun dekke enkel og nødvendig tilrettelegging. Det er fordi allemannsrettens gratisprinsipp står sterkt

Det er nok av eksempler å ta av. Den kanskje mest kjente er saken om Nordkapp-platået. Her avgjorde først tingretten, og til slutt lagmannsretten, at platået er å regne som utmark. Dermed er det ikke anledning til å ta seg betalt ut over selvkost. Dommen medførte et tap på ca. 10 millioner årlig i parkeringsinntekter for Scandic. Anken til Høyesterett ble avvist og dermed ble dommen stående.

Reglene gjelder alle som tar parkeringsgebyr for denne typen parkeringsplasser, eller som krever betaling for å passere bom, både private grunneiere og kommunen selv. Private parter må søke kommunen om lov til å ta betalt. Om dette stemmer har ikke Vågan kommune anledning til å ta høyere gebyr nattestid der hensikten er at det blir så dyrt for bobiler å stå parkert at de heller velger kommersielle campingplasser.

Det vil heller ikke være anledning til å hente ut penger fra parkeringsplasser til utfartssteder utover det som kreves for å drifte (etter selvkostprinsippet). Slik jeg tolker det vil det bety at når du parkerer ved for eksempel Kallestranda, Rørvikstranda, Sherpatrappa, Festvågtinden, eller en av de andre utfartsparkeringene i kommunen, kan det maks tas et gebyr som gjenspeiler de utgiftene eier har for å drifte den enkelte parkeringsplassen.

I kommunestyret ble det også opplyst om at en bobil er å regne som en vanlig bil og at disse ikke kan diskrimineres selv om de bruker en parkeringsplass til overnattingssted. Jeg fikk inntrykk av at reglene må være like for alle. For å unngå villcamping, må vi dermed ha parkeringsautomater ved friluftsområder i kommunen.

Det finnes nemlig ikke et offisielt skilt for "camping forbudt". Etter det jeg leser stemmer dette, men det ble ikke nevnt at det finnes andre muligheter. For å være konkret er det mulig å sette opp skilt nr. 372 parkering forbudt, med underskilt nr. 807.9 som gjelder kun bobil. Skiltet kan også kombineres med opplysning om tidspunkt, eller lengden på parkeringstid.

Det kan se ut til at kommunen kan hente inn gebyr fra for eksempel parkeringsplasser for kommunalt ansatte, og at disse midlene kan brukes til mer enn å lønne parkeringsbetjenter, sette opp parkeringsautomater osv. Jeg spør meg selv om gevinsten er stor nok til å forsvare det å belaste kommunalt ansatte med nok en utgift.

Veldig mange andre gebyr er økt, lånerenter er økt, mat er dyrere, samtidig som reallønnsveksten ikke har fulgt etter. Som noen litt spøkefullt sa det, kanskje vi heller skulle ha trukket alle ansatte i Vågan 2500 kr i lønn årlig, og latt de pengene gå direkte til den slunkne kommunekassa. Hadde det vært ok?

Vedtaket på mandag ga i alle fall rom til bruk av fornuft og skjønn. Dersom mine opplysninger stemmer, helt, eller delvis, håper jeg de tas i betraktning i videre planlegging av hvordan parkeringsregimet i Vågan kommune skal utformes.