Dagens debatt både politisk og i media om opphør av brøyting av syv private veier i Vågan kommunen, har blitt en debatt om dårlig kommuneøkonomi. Det er egentlig etter min mening et noe snevert debattgrunnlag.

Private veier er en problemstilling som har vært debattert politiske i mange år. Omkvedet har vært at det er for dyrt å overta disse private veiene, derfor er de fortsatt private. Jeg savner vel egentlig en reel politisk avklaring på prinsippet om eierforholdet til private veier.

De fleste av disse veiene ble vel bygget mange tiår tilbake med spade og spett, i tid hvor boliger ble bygget uten at kommune satt ned foten knyttet til veienes standard og bruk. For nyere boligområder ble kravet til standard og overtakelse en del av en reguleringssak.

Det kommunen nå gjør med de syv private veiene er egentlig en utstøting av disse kommunens innbyggere fra det solidariske felleskapet. De anses således, i alle fall i prinsippet, ikke å tilhøre felleskapet med de rettigheter som følger med resten av innbyggerne. Utstøtt av samfunnet er vel egentlig et sterkt uttrykk, men jeg vil tro at disse beboerne vil ha følelsen av å bli utstøtt fra felleskapet med et slikt kommunalt vedtak.

Kommunen kan vel ikke frata noen innbyggere sine rettigheter som er viktig for å kunne leve et akseptabelt liv. Slike rettigheter kan være knyttet til for eksempel samferdsel, helse, skole og tilgang til mat. Kommune kan selvsagt redusere disse, men bare til et akseptabelt nivå for innbyggerne. Å stoppe snøbrøyting er nok å gå over streken i så henseende.

Det vil medføre ganske radikale konsekvenser for disse innbyggerne når snøbrøytingen opphører. Noen har selvsagt økonomi til sin del snøbrøytingen, men hva med de andre beboerne?

Kan kommunen prioriterer bort eldre og familier med skolebarn sånn uten videre? Når tilgang til hjemmehjelp, ambulanse, skoleveier og matforsyning ikke er mulig, i alle fall sterkt redusert, uten brøytede veier, hvilke ansvar tar da det politiske nivå for disse innbyggerne? Er således en dårlig kommunal økonomi god nok grunn til en nedprioritering av disse innbyggerne?

Noen praktiske konsekvenser for disse innbyggerne kan være at hjemmehjelpere tvinges til å bruke ski på vinterstid. Kanskje kommunen bør investerer i snøskuter til hjemmehjelpere og annet helsepersonell, samt nødvendig transport av pleietrengende på skikjelke. Litt flosset sagt, men kanskje en realitet. Hva er ellers alternative for disse innbyggene? Blir konsekvensen at kommunen tvinger i iallfall noen av disse innbyggerne ut av sine hjem og flytting til mere sentrale strøk?

Med bakgrunn i ovenstående er det viktig med en prinsipiell debatt om kommunen skal overta ansvaret for private veier, og dermed snøbrøyting, eller fraskrive seg ansvaret for disse innbyggerne knyttet til rettigheter og service på linje med resten kommunens innbyggere.