Det er med vemod å se i budsjettforslag, fremmet i kommunens formannskap 13.11.12, at det foreslås skolenedleggelser og endring av skolestrukturen for distriktsskoler i Vågan. Det er skuffende å oppleve slike prosesser, særskilt når unge lærere og ansatte i skolen har etablert seg i bygdesamfunnene. De går nå en usikker fremtid i møte. Politisk har posisjonen lovt lokalsamfunnene det motsatte. Slike forslag gjør noe med følelsen av tilhørighet og framtidstro.

Vi har med interesse sett i innstilling til stortingsmelding om lokal vekstkraft og framtidstro. Om distrikts- og regionalpolitikken fremgikk det klare meldinger fra kommunal- og forvaltningskomiteen (05.06.09) om distriktsskolene/nærmiljøskolene:

•                    • Grendeskolen er det viktigste ressurssentret i lokalsamfunnet.

•                    • Nedleggelsen av skolen fører ofte til en utarming av miljøet og en videre fraflytting.

•                    • Opprettholdelse av bosetting dreier seg om kulturell infrastruktur der skolen er det sentrale.

•                    • Grendeskolen er ofte nøkkelen til spredt bosetting.

•                    • Slik driftskostnadene er fordelt mellom ulike politiske nivåer, vil ofte en nedleggelse og flytting av elever til større skoleenheter, neglisjere deler av kostnadsbildet.

•                    • Komiteens medlemmer, bl.a. fra Venstre, FRP og Krf, mener at nedlegging av distriktsskoler ikke lenger kan forsvares, verken pedagogisk, samfunnsøkonomisk eller av økonomiske hensyn. De virkelige kostnadene kommer ikke frem i kommunebudsjettene. Nedlegging av skoler kan gi store samfunnsøkonomiske tap.

Når kommunen forslår nedleggelse, tar de ikke med alle ulempene dette faktisk medfører. Man må skille mellom hva som gir kommunaløkonomisk besparelse og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Et vesentlig poeng er at kommunen er forpliktet til å legge vekt på barnets beste i saker om skolestruktur. Barneombudet har presisert at i henhold til artikkel 3, skal kommunen i saker som berører barn, blant annet skolenedleggelser, ta hensyn til hva som er barnets beste.

I tillegg kommer vurderingen over hva som er forsvarlig når det kommer til skoleskyss og reisetid. Det er meget bekymringsfullt at 5- og 6-åringer må ta buss fra Laupstad i nordnorsk trafikk, vær og føre. LUFS sier at elever lider fysisk og psykisk av å måtte reise lange avstander med skolebuss, samt erfarer at det tidvis oppstår mobbing på bussene. Lange og slitsomme bussreiser skaper slitne og uopplagte elever, og enkelte sliter også med reisesyke. I de fleste andre kommuner er det betydelig kortere reiseavstander jamfør SSB. Skoleskyssen organiseres også som oppsamlingsritt, dermed blir bussturen unødvendig lang og tidkrevende. I vurderingen av akseptabel reisetid må gangtid, tid med transport og ventetid tas med i sammenhengen.

Udir har satt 45 min som det maksimale barn i 1.-4.klasse bør ha som akseptabel reisetid. Grunnet lang arbeidsdag (skoleskyss til skolen, skoledag, skoleskyss hjem, lekser), går skysselever glipp av organisert aktivitet og blir mer passive. Flere undersøkelser gjort av fysioterapeuter viser dårligere ryggstrekk, hoftebevegelse og balanse hos bussbarna, og de uttrykker bekymring for disse barnas helsetilstand som voksne. Grunnloven §104 krever at barnet saken gjelder skal bli hørt og at hensynet til barnets beste skal være grunnleggende hensyn i sak om skoleskyss. Det fremgår i regelverket til Udir at jo lengre reisetiden er, jo mindre ventetid kan aksepteres, og omvendt.

Vi er opptatt av at det skal være en skole der folk bor – som en grunnleggende rettighet. Skolesentralisering undergraver kvalitet. Nærhet og trygghet er avgjørende verdier i oppveksten. Det er en forutsetning for god faglig og sosial læring. Barn som blir fratatt nærmiljøskolen, mister grunnmuren i læringa. De får lengre arbeidsdag,

redusert læringsutbytte, lite opplæring i lokalsamfunnet, dårligere fysisk og psykisk helse, mindre fritid og et mer skrantende samarbeid med hjem-skole. LUFS sier at skolesentralisering er et sosialt eksperiment og en kultur-økologisk katastrofe for hele landet. Vi kan legge til at barns lokale nettverk brytes opp, barn opplever fremmedgjøring i eget lokalsamfunn/hjemmemiljø og fremmedgjøring i ny skole og skolekrets. Tilhørighet, trygghet og ansvar for eget lokalsamfunn forvitrer. Tid til omsorg reduseres også. FUG er tydelig på at barn bør gå på skole i eget nærmiljø, og sier at enkelte sparetiltak kan gi gevinst på kort sikt, mens effekten på lang sikt er vanskelig å måle og svært ofte gir negative effekter man ikke ante rekkevidden av.

Store, oppfylte klasser i mottakerskolen med mange barn per lærer, gir kortere tid til hver enkelt elev. Økt elevtall på mottakerskole gjør at lærer når over mindre, som igjen kan føre til økt bruk av spesialundervisning. Dette er å «utnytte ledig kapasitet i klassene ved mottakerskolene og spare utgifter til lærerlønn». Realiteten er at elevenes differensieringsressurser inndras, og læretida til individuell tilrettelegging av opplæringen blir vesentlig redusert.

Denne forverringen av elevenes læringsvillkår blir sjeldent omtalt. Utdanningsforbundet har beregnet at økning av skolestørrelsene påførte kommunene en økning i samlet ressursbruk til administrative og pedagogiske lederoppgaver på 5,5% fra 2010 til 2014. Økningene kan forklares med endringene i skolestruktur. Det finnes doktorgradsavhandlinger og forskningsrapporter som viser fordelene med små skoler. Forskningen viser også at unger har flere vennskap på små skoler, og med flere i andre aldre. Troen på at større skoler fører til bedre resultater er ren ønsketenkning. Vilkårene for sosial læring er bedre i mindre skolemiljø enn i større.

Nærmiljøskolen gir arbeidsplasser som gjør det mulig for folk å bosette seg i bygda. Et lokalsamfunn uten et komplett grunnskoletilbud er lite attraktivt å bosette seg i for barnefamilier. Fjernes skolen er dette begynnelsen på slutten for dette samfunnet. Ved skolenedleggelser forsvinner en del av humankapitalen bort fra nærmiljøet. En arena for samhandling mellom skole og nærmiljø blir borte. Bygdas kultursenter stenger, og ressurspersoner i nærmiljøet taper betydning for skole og oppvekstmiljø. Barn og unge mister kilder til kunnskap og oppdragelse. Skolens pedagogiske og faglige miljø utarmes når humankapitalen reduseres. Humankapitalen er aktører i organisasjoner, idrettslag og foreninger og det sosiale livet ellers. Skolen handler om mer enn fysiske bygg og utdanning.

Nedleggelse fører til at folk flytter, og det er ingen garanti for at flyttingen blir innad i kommunen. Flytting er kostbart, og dette skjer etter å ha blitt påført tap av boligverdi som følge av kommunalt vedtak. Kommunen risikerer da også å miste innbyggertilskudd, noe som også må tas med i regnestykket.

Skolesentralisering fører til økonomiske ulemper for foreldrene i forbindelse med møter og aktiviteter. Kommunen mister i tillegg tilskudd innført av Udir i 2022 på 500 000,- for å hindre skolenedleggelser. Dette tilskuddet skulle veie opp for de økonomiske ulempene med små skoler. Skolen handler om identitet og dannelse, og å påvirke samfunnsutviklingen i ønsket retning. Møreforskning sier at skolen spiller en langt større rolle enn det andre møtesteder gjør. Skolen er en signalbygning i nærmiljøet og er et viktig kjennetegn på et lokalsamfunn med fremtid.

Små skoler er viktige for norsk økonomi. Det foregår produksjon i distriktene, distriktene er ikke rene utgiftsposter! Viktige inntektskilder for Norge er landbruk, skogbruk og fiskerinæring – næringer som hovedsakelig er knyttet til utkantsområdene. Bygdens innbyggere bidrar til fellesskapet i form av skatter og avgifter, og ikke minst eiendomsskatt.

Vi forventer også å få del i fellesskapets nødvendige goder som en nærmiljøskole er. Det som kjennetegner en god kommune er at hele kommunen har et akseptabelt tjenestetilbud, der skole og barnehage er det viktigste for et lokalsamfunn. Vi appellerer på det sterkeste at ordfører ser til at skolestrukturen blir beholdt som den er - til det beste for hele kommunen. I kommunens bygder er også trygghet og forutsigbarhet viktig, og at folk i distriktene kan leve gode, trygge liv – uten at man skal måtte kjempe mot stadige forslag om nedleggelse!