I budsjettbehandlinga i Vågan vedtok Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre å flytte 16 sykehjemsplasser for demente fra Svolvær omsorgssenter til Marithaugen, legge ned 16 somatiske plasser på Marithaugen, og å avvikle 8 årsverk i eldreomsorgen.

Ved avvikling av SVOMS skal det så langt mulig unngås at ektefeller skilles. Slik ble det mulig å budsjettere med et overskudd på 30 mill.

I orienteringa til pårørende og politikere som ble holdt på SVOMS og Marithaugen 6. og 7. desember sa Kommunalsjef for Helse at forslaget ikke var konsekvensvurdert, men at dette ville bli gjort på nyåret.

Lovpålagte tjenester må utføres

Spørsmålet til posisjonen blir da: Dersom konsekvensvurderinga viser at det ikke er noe å spare på dette kuttet, at de negative konsekvensene for pleietrengende og ansatte blir for store, eller at denne omorganiseringa kan være lovstridig, vil dere da gjøre om vedtaket?

Lovpålagte tjenester må utføres, uavhengig av om kommunen heller ønsker å bruke pengene til andre formål.

Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, § 4-11 sier at «Utflytting mot beboerens ønske kan bare finne sted når faglige grunner taler for det og det er ordnet med annet opphold».

Vi håper at pårørende har mot og overskudd til å klage dersom kommunen prøver å flytte beboere fra SVOMS mot deres vilje. Da er det Statsforvalteren som avgjør.

Ikke mindre ressurskrevende

Selv om vi legger ned 16 sykehjemsplasser, så forsvinner ikke de gamle. De blir heller ikke friskere. Eldre som trenger sykehjem blir i tillegg flere! De må, også etter budsjettvedtaket, få den samme pleien, men nå i omsorgsbolig. Det er ikke mindre ressurskrevende.

På sykehjem får de som har behov, tilsyn av sykehjemslegen. Beboere i omsorgsbolig må selv komme seg til legen. Vi må anta at mange trenger følge dit. I noen tilfeller må det brukes ambulanse for å få pasientene til lege.

Hvor ligger besparelsen?

Før jul hadde kommunen ei venteliste på 11 søkere til sykehjemsplass. De lå på Byparken. Med kommunestyrets kutt av 16 plasser kan vi frykte at Byparken blir det nye sykehjemmet, til fortrengsel for de som trenger rehabilitering etter operasjoner, sykdom og skader, de som trenger lindrende/palliativ pleie og omsorg i livets sluttfase, og til fortrengsel for ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset. Det siste medfører døgnmulkt.

Det ble sagt at Vågan kommune har flere sykehjemsplasser enn sammenlignbare kommuner. Et det fortsatt riktig?  Vågan hadde før budsjettvedtaket 62 sykehjemsplasser. Vestvågøy har 69 sykehjemsplasser. Sortland har 61sykehjemsplasser. Hadsel har 44 og diskuterer økning til 74 sykehjemsplasser innen 2028.

Forsterker problemene

Kommunens største utfordring er å beholde og å rekruttere helsepersonell, og da særlig sykepleiere. Mangelen på helsepersonell fører til enormt bruk av overtid, innleie fra svindyre vikarbyrå, utslitte og utbrente ansatte.

Kommunestyets vedtatte kutt forsterker disse problemene – med menneskelige og økonomiske kostnader.

De 8 færre kommunale pleierstillingene må sannsynligvis fylles med folk på overtid og innleide sykepleiere fra vikarbyrå til tre ganger prisen av en kommunal sykepleier. Dersom kuttvedtaket skulle føre til at helsepersonell, som allerede er hardt presset, blir sykemeldt eller slutter, da blir dette et svært kostbart og ødeleggende  ”sparetiltak”.

Vi vil til slutt sitere pårørende Jorun Husjord fra et leserinnlegg før jul: «De ansatte må føle seg sett, ivaretatt og satt pris på av sine overordnede. De må føle at ledelsen og de ansatte samarbeider om et felles mål: Omsorg og trivsel! Da blir de i jobben, og flere vil ta utdanning innen helse og omsorg. Det skaper god økonomi på sikt!»