Tor Andersen
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Svolvær har et næringsliv basert på i hovedtrekk turisme, fiskeri og verftsindustri. I en by i rask utvikling kan en nå registrere en betydelig interesse for å etablere seg i eller i nærhet til byen. Da er det et paradoks at vi mangler arealer til slik næringsvirksomhet.
Et område som kan tillegges listen over tidlige nevnte mulige fremtidige næringsarealer, er sjøarealet fra badeplassen under fjellet og til Rekvika. Sjøarealet i dette område er forholdsvis grunt og vil ved utfylling kunne gi et betydelig næringsområde. Sannsynligvis i størrelsesorden 500.000 m2. I tillegg vil det kunne etableres et havneområde med ei industrikai inn mot Rekvika da dybden der er gjennomsnittlig på 15 meter.
Området er nok noe utsatt for sørvestlig vær. De vil derfor måtte vurderes å anlegg en molo som skjerming av både næringsarealet og kaianlegget. Utfylling av dette område vil selvsagt kreve betydelig med utfyllingsmasse. Så hvor vil det være enklest å hente slik steinmasse fra?
Bakken opp til tunnelen gjennom Børvågaksla har i alle år vært en flaskehals Det er særlig trailere som ikke klarer bakken opp til tunnelen på vinterstid, hvilket skaper betydelig trafikkproblemer på E10. I sin foreløpige plan for Veipakke Lofoten har Statens Vegvesen sett på muligheten for en forholdsvis lang tunnel som ender opp på nåværende på E10 like før tunnelen Perlporten og innkjøringen til sentrum av Svolvær.
Hvis dette blir en realitet vil en slik tunnel medføre betydelig steinmasse som må bortkjøres. Det vil derfor være naturlig å se denne steinmassen i sammenheng med utfylling av sjøområde som nevnt ovenfor. Kortreist steinmasse må en kunne si, og utvilsomt den billigste måten å avhende forholdvis store steinmasser.
Jeg har i det vedlagte kart vist hvordan dette grunne område vil kunne fylles ut, samt det tilhørende havneområde mot inn mot Rekvika/Børvågaksla. Jeg vil tro at særlig for bedrifter som det ikke vil være naturlig å legge i byen eller dens umiddelbare nærhet, vil kunne etableres i et slikt nytt næringsområde.
Jeg har tidligere i media pekt på arealer som burde blitt vurdert i denne sammenheng som for eksempel Vorsetøya øst, arealet mellom Storøya og fergeleie, Hjellskjæret øst og Svinøya nord. Disse arealene fordret utfylling i sjø da landbaserte ledige arealer nærmest er fraværende. Med meget begrenset mulige ledige arealer på land, er utfylling i sjø nærmeste mulighet.
Det er i dag andre krav til næringsområder enn for noen tiår tilbake. Hvis en ser bort fra mindre næringsvirksomhet, er kravene i dag betydelig større knyttet til både ledig areal, tilgang til havneanlegg og arealmessig tilknytning til byens serviceapparat. Både produksjonshaller, parkeringsplasser og utvendig lagerplass setter nye arealmessige krav for mulig etablering.
Av en eller annen grunn synes utnyttelsene av disse mulige arealene for fremtidige næringsvirksomhet ikke å være av påfallende interesse fra kommunalt/politisk nivå. Det er spesielt vanskelig å forstå i en tid hvor byen er særlig av interesse for næringsmessige etableringer. Den tid er nok forbi hvor en kunne tilby områder med myr og knauser til aktuelle interesserte. Ferdig tilrettelagt områder vil nok være et krav for etablering. Det vil i denne sammenheng være kommunen som må stå for både prioritering. tilrettelegging og utfylling av aktuelle områder, som selvsagt selges i etterkant.
Tor Andersen