Espen Thorvaldsen

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kommunedelplan Kabelvåg skal snart behandles i kommunestyret. Mange av innspillene omhandler Rækøya, der bevaring av Rækøya settes opp mot fortsatt næringsvirksomhet.

På Rækøya har to bedrifter sin virksomhet. Betong & Entreprenør som produserer, leverer og monterer betongelementer og Lofotpukk som produserer steinmasser og grus.

I planutkastet fremlegges 3 alternative valg. Næringsaktivitet i henhold til gjeldene tillatelse, eller utvide steinbruddet til å omfatte hele øya, eller ta i bruk deler av øya.

Innvendingene mot å øke uttak av steinmasser er nedbygging av et sjønært frilufts- og rekreasjonsområder til Kabelvåg. Ja, det er riktig, men det blir en for ensidig tilnærming til hvordan vi forvalter vår natur og hvordan vi gjør opp miljøregnskapet. Dersom vi skal diskutere miljø og bærekraft må vi se på helheten i et perspektiv som ivaretar utvikling av Vågan kommune, samtidig som utviklingen er bærekraftig.

Vågan kommune er i vekst, og kommuneplanen for Kabelvåg og vedtatte kommuneplan for Svolvær tilrettelegger for nye boliger- og næringsområder. Til utvikling av disse områdene er det behov for steinmasser. I dag er det steinbruddet i Rækøya og Osan som dekker behovet for steinmasser. I et langsiktig perspektiv dekker ikke dagens volum fra steinbruddet på Rækøya og Osan behovet.

Dersom vi ikke skal ta ut stein på Rækøya, må vi ta ut stein fra et annet sted. Et nytt steinbrudd må etableres. Vi flytter nedbyggingen av natur til et annet sted. Dersom uttak av stein flyttes til et annet sted, øker også distansen for å transportere stein, som gir økte kostnader, samtidig som lengre transport av stein bidrar til økte utslipp.

Det som er mindre kjent er at stein fra Rækøya kan brukes til produksjon av betong. I dag henter Betong & Entreprenør sand og pukk fra Trøndelag. Dette er ikke økonomisk eller miljømessig gunstig. Bergarten på Rækøya er svært godt egnet for produksjon av betong. I miljøregnskapet gir dette et positivt bidrag fordi bedriften fjerner import og transport fra trøndelagskysten. For at sand og pukk fra Rækøya kan benyttes i produksjonen må det investeringer i utstyr.

Forutsetningen for at bedriftene på Rækøya skal investere flere titalls millioner i produksjonsutstyr er en langsiktig plan for området, og som legger til rette for videre aktivitet. Alternativet med å ta i bruk hele Rækøya gir forutsigbarhet.

Dersom et flertall i kommunestyret beslutter å bevare Rækøya, er dette nok et bevis på en fanatisk miljøpolitikk, der bare ett av miljøaspektene vektlegges, men ikke hele miljøkjeden som i sum definerer om miljøregnskapet går i pluss eller minus. Beslutningen blir like tullete som elektrifisering av sokkelen, der det brukes milliarder på å flytte forbrenning av gass fra sokkelen til Europa.

Les også:Disse områdene engasjerer mest i Kabelvåg