Stein Alsos

Dette er et leserinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Endelig kan vi være samla igjen etter 2 år hvor feiringa av nasjonaldagen har blitt borte i en pandemi. Førr et savn det har vært. Eller har det det? Flere Æ har snakka med gir uttrykk for at det har vært godt å slipp unna alt det stresset dagen før med seg, med klargjøring av finstasen, innkjøp av festmat, opp tidlig om morgenen for å heise flagget, hurra-roping, gå rundt på torget og snakk med folk som man aldri snakka med ellers, nye krampaktige hurra-rop, softis på bunadsskjorta, et jag etter bordplass på kafeene - i det hele tatt; mye slitsomt å forholde seg til. Og som vi heldigvis har sluppet de siste 2 årene med det velsigna viruset blant oss.

Det va ironi. Æ sier som ho Eva på 2 1/2 år da Æ (som bestefar) hadde gitt ho en is og mora syntes ho hadde fått nok;

DU mamma - hysj!

Tenk på alle de «fellesskapting» vi har gått glipp av i vårt lille lokalsamfunn. Skoleavslutninger, fotballturneringer, håndball og turnkonkurranser. Teater, revyer og konserter. Kabelvågmarked, Laukvikdagan og Mollafestival. Alt dette som utgjør limet i mellom oss som bor her og som krydrer tilværelsen vårres. Æ har savna det.

Dette må vi nu ta tilbake og bygg opp igjen. Enten som bidragsyter eller som publikum.

Førr ka skal erstatt dette hvis det blir borte? Netflix?

Ildsjeler; vi må ta vare på ildsjelene som yter langt utover det vi kan forvente av folk.

Nu er det kanskje galt av meg å trekke frem enkeltpersoner fra den store buketten av oppofrende folk, men for at det skal bli forståelig for dere og ikke bare en floskel;

Ta f.eks Ho Sølvi Stemland som opp gjennom årene har gått fra å sjøl vær aktiv håndballspiller til organisator og trener for hundrevis av ungdom gjennom sitt engasjement i SIL (idrettslaget), som hiv sæ rundt når det ikke blir organisert julegrantenning på torget for ungene, som stiller opp som leder i Innbyggerforeninga når «nøden» er størst. Og får andre med seg.

På samme måte som Knausen-koryfeen John Magnus Gjelle - som har gått alle gradene i idrettsmiljøet fra venstrebekk på lilleputtlaget, til spiller, trener og manager - for å ende opp som innsamlings- og DUGNADSgeneral for prosjekter som lokalmiljøet har og har hatt stor glede av.

Og på veien tar disse to lokale heltene, sammen med alle de andre ildsjelene, med seg en bølge av entusiasme som har smittet over og vært med på å prege svært mange som har vært så heldig å få vokse opp i verdens minste storby, Svolvær.

Æ vil også gi honnør til våre «lokale folkevalgte ildsjeler» som bruker tid og krefter for at vår lille kommune skal fungere på demokratiets premisser. Æ synes de er tøff som bruker sin fritid på å gjør samfunnet vårt bedre - i motsetning til de som sitter på ræva hjemme og taster ut eder og galle i sosiale media. Og har svar på alle lokale «verdensproblemer» uten noengang å ha sett motparten i øynene.

Vi bør alle tenk over hva slags holdninger og verdier vi tar med oss inn i hverdagen - det være seg på Facebook, i kommentarfelt eller rundt middagsbordet.

Russlands Krigføring i Ukraina har vist oss at vi ikke kan ta frihet og demokrati forgitt. Flere reportasjer fra Ukraina har hatt fokus på hvor viktig musikk og andre kulturelle uttrykk har vært for å holde motet oppe i det krigshelvete de opplever. Det kan vær en påminnelse for oss som lever i et fritt land - at vi må ta vare på all den kulturelle energien vi har rundt oss. At vi må ta ungene våre med på dugnad. Og på teaterforestillinger, At vi må støtt opp om fotballturneringer og turnstevner, at vi bør ta aktivt del i sanitetsforeningen og Røde kors og all annen «frivillighet» som eksisterer der ute.

Vi lev i et av verdens beste land. Og vi lev i verdens beste del av dette landet. (Til tross for været). Hver dag når Æ sykla til jobb med sludd eller slapps hamranes mot ansiktet, tenk Æ; («è ikke dette brukbar ansiktsmassasje, så veit ikke æ»)

Kor heldig Æ è som bor i Svolvær

Og til slutt; Ta vare på hverandre og vær med på å gjør hverandre god. Det er det som gjør lokalsamfunnet vårt til en god plass å lev. Og vær ihvertfall med en dugnad i løpet av året.

Til lykke med dagen

Stein Alsos