Wiggo Pettersen

Oddrun Storhaug

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste uken har mer eller mindre velvalgte ord stått i kø, både i det offentlige rom og på sosiale medier; Skammelig, trist, næringsfiendtlig og flaut er ord som er hyppig brukt. Vi har kjent på hvert eneste et, og følelsen er alt annet en god.

Saken om Rækøya dukket ikke ut av det blå mandag 22 november. Den har versert i Vågan AP i flere år. På et tidlig tidspunkt uttrykte Kabelvåg Arbeiderlag skepsis i forbindelse ny reguleringsplan, nettopp med tanke på at hele øya kunne bli regulert til masseuttak.

11. november hadde Vågan AP sitt medlemsmøte der nevnte sak ble behandlet. Alle alternativene ble presentert for medlemmene av byplanlegger Vågar Erdahl Nyaas, før saken ble debattert og stemt over.

De alternativene som ble vektlagt i forbindelse med Rækøya var: • Alternativ 0, som vil si dagens reguleringsplan med masseuttak i 8-10 år framover. • Alternativ 1, som betyr at hele øya tas i bruk, bygging av molo og et langsiktig perspektiv på 30-40 år. • Alternativ 3, som vil si uttak av mer masse en alt.0, men betraktelig mindre enn alt.1, samt bygging av molo. Her ville den delen av Rækøya som har kulturhistorisk verdi og som vender mot Storvågan, blitt bevart. Masseuttaket ville etter all sannsynlighet ikke blitt synlig fra for eksempel et framtidig SKREI-senter. Dette var forøvrig alternativet Nordland fylkeskommune og Statsforvalter i Nordland landet på etter å ha sagt nei til alternativ 1.

Det er lett å tenke seg at valget mellom alternativ 0 og alternativ 1, for mange av oss ble som å velge mellom pest og kolera. Særlig etter at alternativ 3 ble kommunisert ut som ikke ønsket fra bedriftseiernes side.

Etter stemmeavgivning var resultatet som følger: 13 for alternativ 0, 5 for alternativ 1, og 2 for alternativ 3. Med andre ord et solid flertall for alternativ 0 som ikke er til å misforstå.

Å stemme mot et slikt flertall, når man i tillegg er «bundet opp», er nærmest umulig. Det er de demokratiske spilleregler som gjelder i vårt parti, og det vet vi utmerket godt. Tanken på at Kabelvåg Arbeiderlag og store deler av lokalsamfunnet i Kabelvåg er for alternativ 0, gjør på langt nær saken enklere.

Så hvorfor gjør det da så vondt når man må sitte i et kommunestyre å stemme for det som er et solid flertall i partiet?

For vårt vedkommende er det snakk om det som er selve ryggraden i partiet vårt. Nemlig det å trygge arbeidsfolk og deres jobber. Gi gode forutsigbare rammer som igjen styrker arbeidsplasser og lokalsamfunn. Det er kjennetegnet på vår politikk, og måten Arbeiderpartiet gjennom de siste 100 år har bygget en solid velferdsstat. Å plutselig gjøre det motsatte, kjennes både historieløst og feil.

«Arbeid til alle er jobb nummer en. Skal vi lykkes med det, må vi utvikle eksisterende arbeidsplasser og samtidig legge grunnlaget for nytt næringsliv og ny industri i hele landet.» Dette avsnittet er fra Arbeiderpartiets partiprogram 2021-2025. Disse linjene står i sterk kontrast til vår stemmegivning i siste kommunestyre.

Så, la oss se litt på alternativ 3. Noen vil kalle det et Ole Brumm forslag, vi velger å kalle det et Kinderegg. Stikkordene her er arbeidsplasser, kommuneøkonomi og miljø. Med alternativ 3 ville arbeidsplasser vært sikret i et litt lengre tidsperspektiv, langt nok til at en ny generasjon kommunepolitikere ville fått mulighet til å legge føringer for det videre løp.

Vi ville sikret stabil skatteinngang fra Rækøya i ennå noen år, framfor at den ene av bedriftene nå flytter ut av kommunen. Disse to bedriftene med alle sine ansatte, står for en ikke ubetydelig skatteinngang. Gudene skal vite at vi trenger hver en krone. Kommunen ville hatt kortreist masse fra Rækøya i noen år til, vi ville sluppet å lage nye sår i naturen med et nytt masseuttak, framfor å bruke det som allerede er etablert.

B&E sentret ville vært istand til å bruke masser til sement framfor å få det brakt fra nord-Trøndelag. Bedriftene kunne skipet inn og ut betydelige mengder via båt, uten å la det gå gjennom tettbygde strøk. Og, viktigst av alt, bedriften ville hatt mulighet til å omstille samt vært konkurransedyktig i forhold til de miljøkrav som vi vet vil komme. Alternativ 0 gir nemlig ikke rom for det.

Nå hører det også med til historien at vi tett før kommunestyremøtet ble gjort kjent med at bedriftseierne likevel var for alternativ 3. På bakgrunn av dette, samt de miljømessige hensyn i forbindelse med utvikling av bedriftene, la vi fram et utsettelsesforslag for kommunestyregruppa i AP.

Dette med tanke på å ta en ny runde i partiet. Men også dette ble stemt ned. Da var der heller ikke noen reell grunn til å stemme for Høyre sitt utsettelsesforslag. Det er synd, for alternativ 3 ville mest sannsynlig fått flertall i et nytt kommunestyre. Men, demokratiske spilleregler er fulgt og flertallet har til syvende og sist bestemt.

Leder i Vågan AP

Wiggo Pettersen og

Nestleder Oddrun Storhaug.