Flere og flere setter sine føtter på stiene i Lofoten.
I et folkehelseperspektiv er det udelt positivt, men for naturen er det ei utfordring. Slitasje blir et stadig økende problem.
Yndet turmål med økt slitasje
Ved siden av Fløya og Djevelporten er nok Tjeldbergtinden det mest populære tur- og trimmål rundt Svolvær. Både for lokale og turister.
Etter å gått en god del turer opp og ned stiene på fjellet de siste årene, kan du ikke unngå legge merke til hvordan slitasjen øker fra år til år.
Tydeligst i øvre deler
Flere stier fører opp til Tjeldbergtinden.
Alle krever sin kvinne eller mann.
Jeg tar her utgangspunkt i den som går fra Linken. Dette er nok den traseen som naturgitt er den lettest tilgjengelige, med grei start langs veien opp mot Linken, før du tar av og begynner oppstigningen langs sti mot toppen.
Det er særlig i øvre deler av stien opp mot ryggen, der jordsmonnet er mer sandig, at slitasjen og erosjonen trer tydeligst frem. På våren følger smeltevann fra snøen stedvis stitraséen og bidrar til økt erosjon.
Resultatet er at for hvert år som går, blir stiene bredere og dypere.
Over tid vil erosjonen gi stadig styggere og styggere spor i naturen.
Tid for trapp
Bærekraft er jo et begrep som er i tiden.
For å se Tjeldbergtinden i dette perspektivet, der vi fremsnakker naturen, kan ei steintrapp være løsningen på utfordringene.
Steintrapper anbefales anlagt der slitte stispor går i terreng brattere enn 25 grader. På Tjeldbergtinden er partiet fra 180 til 280 moh. 30–35 grader.
Ei steintrapp skåner naturen ved å kanalisere besøket. Den vil kunne avlaste de andre stiene på Tjeldbergtinden der slitasjen i dag også er betydelig. Den legger til rette for å ta i mot og håndtere et økende antall folk.
Naturen fortjener å bli tatt godt vare på. Tjeldbergtinden bør få sin steintrapp.