Kine Sandtrøen

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«They paved paradise to put up a parking lot» sang Joni Mitchell i 1970 og for første gang i mitt liv forstår jeg virkelig hva det prates om. Jeg har jo selvfølgelig hatt noen flyktige tanker om moralen i sangen, men for første gang ser jeg virkelig, på nært hold at dette virkelig skjer hele tiden også her vår naturskjønne boplass ute i havgapet. Her har næringslivet lenge hatt for frie tøyler i utviklingen, og vi er jo veldig klar over konsekvensene av dette, det er alt vi prater og enes om i månedene Mai til September.

Det er så trist å se all splittelsen planforslaget om fritidsboliger på Sauøya har skapt i Henningsvær den siste tiden, det har vært mye stygge kommentarer i sosiale medier og vi har virkelig fått se hvordan næringslivet utøver sosial kontroll på en liten plass som dette. Og for hva? For å bygge ned mer av vår største ressurs som turistdestinasjon, nemlig naturen, på bekostning av våre barns oppvekstvillkår. Det finnes ikke ord på bokmål, så på ordentlig nord-norsk; kor e haue?!

Å bygge ut turismen ytterligere, i den hodeløse retning etter kortsiktig økonomisk vinning er det som har blitt gjort så langt. Det sies at galskap er å gjøre det samme om og om igjen å forvente et annet resultat, Henningsvær er blitt rammet av kollektiv galskap og ei holdning om at de som holder på i næringslivet bare må styre på, for de vet best, lissom. Så går alle disse avgjørelsene mer eller mindre under radaren for, de vet sikkert hva de holder på med, ikke sant? Jo, takk og Amen!

For det første kan vi jo snakke litt om infrastrukturen, som er ett hot tema i de utvidede sommermånedene her i Henningsvær! Veiene våre er overfylte av turister på smale veier som både bremser trafikken og av ulike årsaker lager farlige trafikksituasjoner både på Henningsværveien og inne i selve Henningsvær. Vi har fulle parkeringsplasser, nødblinkere og direkte farlige parkeringer. Veiene er så presset at folk spør seg om de orker bo her, når reiseveien til jobb i Svolvær plutselig tar en time i stedet for 30 minutter, for hvem vil vel kaste bort livet i bilkø? For attpåtil komme til null parkering og må sette fra seg bilen på andre siden av værret fra der de bor!

For det andre kan vi snakke litt om hvilken plan som styrer Henningsvær. Hva er det nøyaktig slags Henningsvær vi ser for oss i fremtiden? Hvordan ser vi for oss at samspillet mellom innbyggere, næring og natur skal være? Hvor godt skal det være for folk å bo her og hvor går smertegrensen for beboerne? Markedet Henningsvær zoomer seg inn på nå virker å late til å være unge mennesker mellom 19 og 35 år som ønsker å komme hit for å drikke og gå tur i den vakre naturen vår, som ønsker å oppleve feststemningen i selve Henningsvær, tettstedet som aldri sover, hvert fall ikke mellom mai og september! Her må kommunen inn med en plan for hvordan Henningsvær skal utvikle seg med samspill mellom innbyggere og næring. Kan det være en ide om å finne et felles verdigrunnlag der man retter seg mot en mer innbyggervennlig målgruppe? Bruke det som allerede er bygd til noe som kan bidra til å bygge mer familievennlige turistattraksjoner?

For det tredje kan vi også snakke litt på om barns tilgang på natur i nærmiljø, og rett til gode oppvekstvillkår. For de av oss med barn i Henningsvær så vet vi godt hvilke konsekvenser det har ført til for våre barn. Hele sommerferien deres her i Henningsvær og tiden før og etter skoleferien, så møter de berusede mennesker på alle tider av dagen, mange av barnas sykler står parkert i løpet av sommermånedene og vi sitter med hjertet litt høyt nede i halsen for den livsfarlige trafikken.

Det er ølbokser i skolegården, det er rasert på barnas turområder, solvarden er okkupert av småbrisne teltere. Vi må spør oss, for alle de som ikke har båter og hytter å trekke seg tilbake til, er dette utviklingen som er best for barna i Henningsvær? Skal virkelig sommerminnene deres fra Henningsvær at de hver natt ble vekket av noen som sto og spydde utfor soveromsvinduene sine eller våkne opp til at ikke bare er syklene stjålet de er også destruert forbi gjenkjennelse! For det er jo dette markedet Henningsvær markedsfører seg til og da er det den turismen vi får. La oss snu dette på hodet, hvordan kan reiselivsnæringen utvikle seg på en slik måte at det fremmer barnas beste? Sånn at i tillegg til å tjene bærekraftig på turisme også beskytter innbyggere mot de verste konsekvensene. Igjen her må kommunen på banen.

«They took all the trees and putt them in a tree museum, and they charged the people a dollar and a half just to see ‘em» sang Yoni Mitchell videre, og det er retningen jeg føler vi er på vei i. Vi snakker om å verne om vår historie, og våre verdier, for det er jo det vi skal tjene på koste hva det koste vil. Hvis ikke vi endrer kurs i utviklingen så frykter jeg at turismen blir innbyggerfiendtlig og Henningsvær kan ende med å bli bare et museum og turistdestinasjon.

Til slutt vil jeg si at jeg skjønner godt hvor viktig turistnæringen er for Henningsvær, for uten tvil skaper dere arbeidsplasser. La oss bare ikke glemme at det gjør også skole og barnehage også, og vi ønsker jo alle å bevare barnefamiliene i Henningsvær, men da må jo forholdene ligge til rette for det.