Folkehelse gjennom hele livsløpet - “med en økende andel eldre må det legges til rette for et aldersvennlig samfunn ...” kan man lese i Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding. De sier videre at det i 2030 for første gang være flere eldre enn barn her i Norge, og dette gjelder vel også i Vågan kommune.
Helsedirektoratet sier videre at folkehelseutfordringen fremover er hvordan samfunnet kan legge til rette for en bærekraftig velferdsutvikling i årene som kommer.
Dette innebærer “tidlig innsats og tilrettelegging med boligplanlegging, helsefremmende og aktivitetsvennlige nærmiljø med møteplasser som motvirker sosial isolasjon og ensomhet”.
Hva har så gatelys med dette å gjøre?
Tilgjengeligheten til å kunne bruke utenærmiljøet hele året er for mange eldre vesentlig for god helse. Det å ha mulighet i mørketiden til å kunne bruke utemiljøet kan være en effektiv helsefremmende intervensjon for å forebygge helseutfordringer, sosial isolasjon og ensomhet blant eldre.
Mange av de eldre som bor i distriktene har ikke bil eller sertifikat, og den eneste muligheten de har til å bruke uteområdene er det de har tilgjengelig utenfor husdøren.
Distriktene har mange eldre som i mørketiden går tur langs veiene under gatelysene, og på denne måten kommer de seg ut og får helsemessig bevegelse for kropp og sinn.
Mange går også til bygdenes sosiale møteplasser for å treffe andre, som igjen forebygger ensomhet. Vinterstid med mørklagte veier blir det trafikkfarlig å bevege seg ute, da det er lite fortau rundt om i bygdene.
I tillegg er det også mye elg som vandrer langs veiene vinterstid. Ved å avvikle gatelysene vil nok derfor mange av våre eldre bli sittende inne i mørketiden. Dette er mennesker som har jobbet et langt liv og skattet til egen kommune. De betaler også sin eiendomsskatt, lik andre innbyggere i Vågan kommune.
Hvem skal snakke for alle disse eldre når det nå foreslås å slukke gatelysene over store deler av distriktene i Vågan kommune? Er det virkelig stuerent å slukke gatelys som
innsparingstiltak på bekostning av våre eldre, disse som har vært med på å bygge opp samfunnet og betalt sin skatt i et langt arbeidsliv? Og er det samfunnsmessig lønnsomt på sikt?
Når andelen eldre øker, øker også andelen med kronisk sykdom og sammensatte diagnoser, disse trenger gjerne oppfølging fra ulike deler av helsetjenesten. Kan man da tenke seg at ved at våre eldre blir innesittere en nokså lang mørketid også kan gå ut over den enkeltes
helse, og på den måten få mer behov for hjelp fra offentlige tjenester. Vi vet vel alle at disse offentlige tjenestene er kostbare.
Det er også allment kjent at frisk luft gjør godt for kropp og sjel, det gir overskudd og livskvalitet. Det finnes forskning som viser at selv korte spaserturer har en gunstig effekt på hjernen, og kan virke forebyggende mot depresjon.
En studie utført ved det anerkjente Max Planck Institute for Human Development and Medical Center i Hamburg-Eppendorf viste at fysisk aktivitet ute bedrer humøret, konsentrasjon og psykisk helse generelt.
I tillegg har det ifølge Nasjonalt senter for psykisk helsearbeid også en positiv effekt på demens, hukommelse og andre kognitive funksjoner.
Vi håper våre politikere som til syvende og sist skal bestemme om gatelysene skal legges mørke eller ikke tar de rette avgjørelsene, og tar hensyn til folkehelseperspektivet som er prøvd belyst i dette innlegget.
I tillegg så kan det nevnes andre punkter på hvorfor man ikke bør slukke gatelysene rundt om i distriktene i Vågan kommune. To hovedpunkter er skolebarn som får særs trafikkfarlig skolevei og fraflytting når folk blir lei av å bo i mørke.
Der det er folk må det være gatelys.