Undertegnede på noe over 80 år, har et oppegående helsevesen i ryggen ved behov. Kirketårnets urverk fra 1937, fem år eldre enn undertegnede, har tilsynelatende ikke en slikt beredskap i bakhånden. Så mens tiden knyttet til undertegnedes aldring ikke står stille, har urverket i kirketårnet igjen en tidsmessig pause. Intet «helsevesen» synes å ta problemene i kirketårnet på alvor, selv om alderen tilsynelatende synes å tære på. Da stopper tiden i byen. I alle fall i kirketårnet.
Før i tiden måtte man daglig trekke opp sitt urverk, både klokken på hånden og klokken i hjemmet. Var man i tvil om klokkene gikk riktig tok man en titt på klokken på Svolvær kirke, for en eventuell korreksjon. Nå titter man på sin mobil eller pc.
Kanskje er kirketårnets urverk blitt avleggs i vår teknologiske samfunn, eller er det en verneverdig del av byens historie. Sett i gang tiden.