Det var en gang to benker. De sto ved busstoppen som nå er nedlagt i Sivert Nilsens gate. Der har de stått i mange år, og der står de faktisk fortsatt. Nå ensom og forlatt, og fullstendig nedsnødd og således nesten ikke synlig for forbipasserende.

I godværsdager var de to benkene kjærkommet for eldre, de med skrøpelige rygger, vonde bein og mødre med barn og tunge handleposer. I regnfulle dager, snøvær og kuling i kastene, var nok de to benkene lite sittevennlig for de som trengte et sted å sitte i påvente av bussen. Selv paraplyer var nok ofte ubrukelig i slikt vær.

I alle år manglet således denne populære busstoppen et busskur. Det uten at noen myndigheter, hvem nå de var, tilsynelatende syntes det var nødvendig. Opptil 20-30 personer ventet tålmodig i all slags vær på bussen. Så det kunne faktisk bli noe folksomt på det som egentlig var et fortau.

Nå har vi nesten over natta fått en ny midlertidig busstopp i Lofotgata, men fortsatt uten at de to benkene fulgte med på lasset. Så der er det fortsatt ståplasser som gjelder, enn så lenge. Kanskje hører de to benkene til en annen tid som vi ikke vil tilbake til. De står således fortsatt forlatt, nedsnødd og nesten ikke synlig på den gamle busstoppen.