I siste kommunestyre før sommerferien var et av temaene boplikten vi har her i Vågan. Kommunedirektøren ga politikerne syv valg, der det gikk fra å oppheve boplikten, via å utvide denne til den løsningen de falt ned på - å ikke gjøre noe.

Dermed viderefører Vågan-politikerne en praksis som etter hvert har skapt stor irritasjon rundt om i kommunen.

Våganavisa fikk et innspill fra en av sine lesere i Henningsvær forleden. Hun hadde vært med på bud 700.000 kroner over takst for et hus før hun sa stopp. Og huset ble solgt så mye over takst.

Som kjent er det boplikt i Henningsvær. Men det hun opplevde, bare uker etter at huset var solgt, var at det var lagt ut på Airbnb, der det fremdeles ligger for utleie og sannsynligvis blir liggende.

Når hun da henvender seg til kommunens planavdeling for å høre om dette er greit, er svaret at de ikke har ressurser til å følge opp slike saker.

Når politikerne har sagt A, bør de følge opp med resten av alfabetet. Skal vi ha boplikt, bør den også følges opp.

For det er nok av de som søker om å få slippe boplikten og må gjennom en lang søknadsprosess, med høring og uttalelser fra grendelag, for å slippe boplikten - mens andre bare gir blaffen.

I kommunestyret foreslo opposisjonen, med Høyre i spissen, at man skulle slippe boplikt på Eidet utenfor Kabelvåg.

Det var et fornuftig forslag, som ble stemt ned av posisjonen.

På Eidet er det i ferd med å bygges en ny, stor bydel, med mange eneboliger og barnefamilier.

Vi har en viss forståelse for at det kan være verdt å beskytte de grisgrendte strøkene av kommunen. Å ha boplikt i områder som vokser vil bare virke mot sin hensikt.

Men for å være ærlig...

Når vi ser på hvordan befolkningsutviklingen i Austre Vågan har vært de siste 20 årene - de ser ikke ut til å ha hatt noen hjelp av boplikten.