Forfattere av innlegget er: Line Renate Samuelsen - Destination Lofoten AS, Katja Pettersen -Visit Alta, Ann-Kristin Rønning Nilsen - Visit Bodø , Sten Harald Norund Hansson - Visit Hammerfest, Jan-Erik Kristoffersen - Visit Harstad, Dag Norum - Visit Kirkenes, K. Richard Paulsen, - Visit Lyngenfjord AS, June Sollund - Visit Narvik, Martin Hansen - Visit Nordkapp, Stig Stokkland - Visit Senjaregion, Ronny Brunvoll - Visit Svalbard, Lone Helle - Visit Tromsø, Astrid Berthinussen/Kjetil Paulsen - Visit Vesterålen

En nasjonal reiselivsstrategi, regjeringens fempunktsplan og en kommende rapport fra Skei Grande-utvalget, viser at reiselivet anerkjennes som en sysselsetter og verdiskaper for hele landet. Vårt banebrytende samarbeid i nord viser hvilken rolle destinasjonsselskapene bør ha i dette bildet.

Destinasjonsselskaper, bedre kjent under navn som Visit Oslo eller Visit Hammerfest, finnes i mange ulike former og størrelser over hele landet, med ulike typer eierskap. Tidligere har vi primært jobbet med markedsføring og vertskap. I dag har vi i tillegg blitt viktige destinasjonsutviklere og samfunnsaktører, som også driver med kompetansebygging og produktutvikling, samt fyller rollen som brobygger til lokalsamfunnet og interessenter i våre omgivelser. I tillegg er mange av selskapene en administrator for bærekraftmerking av reisemål på vegne av kommunen.

Det siste året har 14 slike destinasjonsselskaper i Nord-Norge og på Svalbard arbeidet frem et omfattende utviklingsprosjekt kalt «Destinasjon 3.0». Utgangspunktet for prosjektet var vår felles forståelse av viktigheten av et organisert reiseliv, og lokal samhandling mellom kommune, reiseliv og destinasjonsselskap for en bærekraftig reisemålsutvikling. Ikke bare ved å sette søkelys på å få gjester til reisemålet, men også gjennom å bidra til bevaring av ressursgrunnlaget i natur og lokalsamfunn.

I prosjektet har vi blant annet kartlagt oppgaver, bindinger, samarbeidspartnere og påvirkere i våre omgivelser. Et viktig funn er at destinasjonsselskapene ikke har et lovpålagt ansvar for noe – oppgavene ivaretas på oppdrag fra for eksempel bedrifter og kommuner. Mange destinasjonsselskaper tar likevel et utvidet ansvar for flere slike oppgaver, spesielt innenfor bærekraftig reisemålsutvikling. Finansieringen følger imidlertid sjelden med på kjøpet. Dette er en hindring for å kunne skape robuste og bærekraftige, lokale modeller for reiselivet.

Derfor har vi blant annet utarbeidet oppsett for avtaleverk og finansiering av de oppgavene som skal løses. Et viktig prinsipp er at det må følge ressurser med oppdragene. Oppgaver det ikke er betalingsvilje for skal vi heller ikke gjøre fremover, og aktiviteten skal utelukkende rettes mot kundebehov og betalingsvillighet. Vi er overbevist om at verktøykassa i Destinasjon 3.0 vil hjelpe destinasjonsselskaper til å bedre definere sin rolle, samt få bedre og tydeligere forretningsmodeller med kundeforhold og finansiering, forankret i klare avtaler. For noen destinasjonsselskaper vil dette være nybrottsarbeid, for andre vil det være et bidrag til å ytterligere forbedre driften og leveransene.

Gjennom dette banebrytende arbeidet har vi sett oss selv og vår egen virksomhet i sammenheng med omgivelsene våre. Det handler ikke bare om marked og vertskapsrollen lenger – reiselivsutviklingen krever en mye mer helhetlig tilnærming til oppgaver og løsninger. Ingen tviler på at en så mangfoldig næring som reiselivet faktisk er, behøver organisering og samhandling både for å lykkes i markedet og med bærekraft. Det viktige nå er å få omsatt teori til praksis. Til dette «pilotarbeidet» kreves det finansiering, noe fra næringen selv, men også fra det offentlige.

Derfor strekker vi nå ut en hånd til næringsminister Jan Christian Vestre. Vi møter deg gjerne og deler verktøykassen til «Destinasjon 3.0». Det handler nå først og fremst om å få på plass en offensiv tiltaksplan, for styrt lokal reisemålsutvikling. Herunder også å anerkjenne reiselivet som den viktige eksportnæringen den er. Vi kan ikke lenger fortsette med å måle reiselivets suksess utelukkende gjennom kommersielle gjestedøgn. Handlingsplanen må være en plattform som danner grunnlag for grønn vekst og være er et verktøy som påskynder det grønne skiftet, også innenfor reiselivet.