Staten har lagt føringer for hvordan arealer skal forvaltes, og for å styrke vernet av særlig viktig natur har myndighetene naturmangfoldloven som styrende. Denne gir insentiver på hvordan kommunene skal gjøre sine vurderinger, og hva som skal vektlegges.

Ansvaret for prosessen rundt arealforbruk ligger altså hos kommunene. Endringer har i senere tid gjort at en større del av dette ansvaret har blitt skjøvet nedover på kommunalt nivå. Her har man ofte verken tilstrekkelig kunnskap eller vilje til å prioritere rett. Man kunne nesten bli fristende å tro at dette bunner i et ønske om å gjøre vernet av norsk natur svakere, eller at det bare er snakk om et svært så uheldig feilgrep. Det er i alle fall vanskelig for Naturvernforbundet å se hva denne endringen skulle være godt for, annet enn å øke frekvensen på naturtap, og mangelfulle saksganger.

Et eksempel på manglende forståelse er holdningene til utbygging på den siste langgrunne sandfjæra i Svolvær indre havn. Først vil vi bare klarlegge at Naturvernforbundet i Lofoten stiller seg fullt og helt bak Martin Eggens leserinnlegg i Lofotposten 15.06.2022

Martin Eggen representerer fagkunnskapen og vi finner det naturlig å støtte oss på den. Vi oppfordrer alle til å lese dette innlegget.

Fjære og strandsone er vurdert som særlig viktige områder da dette huser mange arter som er viktig for økosystemer både i sjø og på land. Fjæra er et matfat for fugler, og gir plass til sjødyr av mange slag. Garsosen er en del av et brakkvannsområde som er tilholdssted for sjøørret, og det er grunnlag for å tro at det fungerer som et oppvekstområde for mange flere arter.

I tillegg er det dersom det blir ryddet opp, et utmerket rekreasjonsområde for mennesker. Slike bynære områder er særdeles viktig for menneskers trivsel i en ellers stressende hverdag. Det er ikke slik at vårt eneste behov er asfalt, betong og store byggverk. Garsosen er den siste langgrunne sandfjæra i umiddelbar nærhet til Svolvær by. Det er derfor ikke godt å forstå hvordan man kan unngå å se verdien i noe som kan være levested for dyr, og gi økt livskvalitet for mennesker i overskuelig fremtid. Vi er fristet til å spørre om økonomiske private interesser skal være eneste styrende faktor for utviklingen i Vågan.

Ifølge flere politikere skal det være for sent å redde området siden det er avsatt i byplanen. Dette faller på sin egen urimelighet da slike planer sjelden er vanskelig å endre, i alle fall når det er snakk om å gjøre plass til utbygging. Naturen må stadig tåle omkamper, og forbruksmaskinen spiser opp det som faktisk er vårt eget livsgrunnlag.

I Lofotposten kan vi lese at flere politikere snakker om bading, og at det finnes flere muligheter for å bade i Svolvær enn bare i Garsosen. Vi blir litt overrasket over denne litt merkelige vridningen av debatten. Hvor ble det av resten? Det er klart at det er en fin plass å bade når det er ryddet opp, men saken omhandlet da mye mer enn det. Er dette en bevisst handling for å unngå å snakke om tapet ved utfylling i sjø, som faktisk omfavner mye mer enn spesifikt bademuligheter?  At det er snakk om mer enn det burde de fleste ha fått med seg til nå.

Situasjonen i dag er at verden står foran store utfordringer. Mange økonomier er allerede påvirket, og vi kjenner på dette her i Norge. Boligsalget har nærmest stagnert, og det er nå flere boliger til salgs i Lofoten enn det er kjøpere. Det er lenge siden vi har sett at 200 boliger ligger ute for salg i Vågan og Vestvågøy, og situasjonen er nærmest historisk i så måte.

Derfor er det svært viktig for kommuner å være restriktiv i hvor mange utbyggingsområder det skal åpnes for. Kommunene må se til at arealer blir forvaltet i henhold til lovverk, og at nasjonale føringer blir vektlagt. Strandsone, fjære, myr og våtmarksområder må vernes, og det er på høy tid at dette blir tatt på alvor.

Naturvernforbundet i Lofoten forutsetter at alle ønsker rettferdige fagmessige avgjørelser i saker som omhandler forbruk av natur, og at kommunene er sin oppgave bevisst. Slik det er i dag sluker byggebransjen arealer hver eneste dag i Norge, og naturtap er kanskje den aller største trusselen vi står overfor ikke bare på landsbasis, men faktisk verden over. Dessverre kan se ut til at mange ikke helt forstår alvorlighetsgraden i dette problemet. Vi forlanger at styrende myndighet og politikere svarer ut dette på en ryddig måte.

Velger man å verne eller fjerne, det er spørsmålet?

Politikerne har makt, og kan faktisk bestemme.