Kjære dere.

Jeg kjenner noen ganger på ubehag rundt å si gratulerer på kvinnedagen. Det ligger nok veldig i at verden er som den er. Mye bra, med også brutale ting skjer rundt oss ute i verden og her i Norge. Men, klart vi skal gratulere. Vi skal hedre og feire i en kamp som fortsetter

I dag er jeg i Oslo for å være med i et mentorskapsprogram "veien tilbake etter kreft" sammen med likesinnede via kreftkompasset. På veien nedover møter jeg i Bodø et stort kvinnelig forbilde - Nordlands første kvinnelige fylkesrådsleder Eli Dahlseng Eide.

Videre sørover møter jeg nok et forbilde - leder i Nordland Arbeiderparti og stortingsrepresentant Mona Nilsen som var på tur til jobben sin på stortinget Hyggelige møter på selveste kvinnedagen. Alle ute på vift, målrettet og engasjert i ledende roller i Arbeidpartiet. Jeg setter så utrolig stor pris på hjerterom, gode klemmer, lag følelse og felles gnist for demokratiet vårt. Det var fint å se dere idag! Takk for den gode jobben dere gjør!

Flere damer kan i dag hedres. I Lofoten er jeg omringet av sterke damer med ulike liv og situasjoner. Den jeg tenker mest på i dag er min kjære mamma Aggi Unstad. På selveste kvinnedagen.

Mamma er ikke hvem som helst, hun er ei dame som virkelig har fått kjent på livets opp og nedturer og alltid har hun kjempet for mennesker rundt seg, både kvinner og menn.

I oppveksten min fikk jeg tidlig se skillet av likestilling. Min mor var ei tilstedeværende mamma som gjorde alle de tingene som man ofte kan ta for gitt. Hun fikset det meste og det var ikke snakk om at min far skulle få servert alt på gullfat og styre som han ville. Nei da, han skulle da skifte bleier han og. Vaske klær skulle han og få gjøre.

Min far var hjemme han og, men ofte ute på jobb og reiser. Da var alltid mamma der. Jeg kan også huske at vi hadde rom for å ta opp ting. Hver onsdag hadde vi familieråd ved middagsbordet. Flere morsomme og aktuelle saker blei drøftet. Mamma har alltid vært rettferdig og fortalt oss flere sider av saker for å åpne blikket vårt og lære oss det å være medmenneske.

Mamma har inspirert meg til å være meg. Hun har lært meg at livet kan by på tøffe tak og at det er viktig å stå opp for seg selv og bruke sin stemme. Dette er jeg svært takknemlig for i dag. Hun har lært meg om økonomi, hun har tatt meg med inn i sin jobb verden over mange år i LIAS hvor hun har hjulpet flere mennesker i tøffe perioder av livet. Hun har vært åpen og sårbar og jo gamlere jeg blir, forstår jeg mer og mer hvor viktig hun har vært for oss og andre.

Min mamma Aggi har også vært aktiv politisk. Hun startet tidlig med politikk og var aktiv i næringslivet. Ei ordentlig tøffa!

I Arbeiderpartiet var hun kvinnekontakt og hadde ofte saker der hun sa klart i fra. Mamma har latterfullt fortalt meg om stille bilturer heimover fra politiske møter der det var uenighet og høy temperatur mellom hun og min far. Mamma står enda støtt i sine meninger. Nå tar hun kanskje ikke kamper slik som før, men hun står støtt bak sin datter og gir meg tips og triks i kamper som enda i dag kan komme.

Kvinners rettigheter har vært en kamp over mange år og enda er vi ikke i mål!

Jeg er stolt av å være arbeiderparti politiker med tydelige vedtekter og verdier. Kvinnedagen ble markert i Norge for første gang i 1915 i regi av Arbeiderpartiets kvinneforbund. I år er det også 110 år siden kvinner fikk stemmerett. Datidens kvinnepionerer gav seg ikke og gikk til politisk kamp! I dag 8 mars hedrer vi viktige kvinner som har gjort en stor forskjell for kvinner i landet vårt.

I 2023 er kampen like aktuell. Kvinners stemmer får for lite gjennomslag! Likestilling er likeverd, like muligheter og like rettigheter! Jeg er utrolig glad for at det det i fjor blei utnevnt et kvinnehelseutvalg som nylig 2.mars har lagt frem en NOU «den store forskjellen: om kvinners helse og betydning av kjønn for helse». Dette er utrulig viktig og nødvendig for fremtiden.

Jeg anbefaler dere alle til å lese NOU som nå er lagt frem. I NOU står det 75 konkrete tiltak som kan og bør gjøres. Utvalgets grundige opplysninger viser at vi har en lang vei å gå, men at vi med penger og handlekraft kan komme oss gode steg fremover i riktig retning både nasjonalt og lokalt! Livet til kvinner er så sammensatt. Arbeidsliv, helse, utdanning, holdninger osv. Alt henger i hop!

Det er mange utfordringer vi står i dag som vi snakker for lite om. Jeg veit selv hvordan det er å leve med kronisk migrene. Dette blei ei stor utfordring etter svangerskap. Jeg veit hvordan det er å jobbe i helsesektoren med lav stillingsprosent og høy arbeidsbelastning.

Jeg veit hvordan det er å sitte på legekontorer og kjempe for å bli hørt. Jeg veit hvordan det er å ha celleforandring, endometriose og kreft. Jeg veit hva vold i nære relasjoner er. Jeg har på mine 31 år fått kjent på mye. Det former oss som mennesker og tidvis kan det være tøffe tak!

Alt jeg har erfart prøver jeg å ta med meg styrkende og noen ganger deler jeg i håp om bedring og støtte til mennesker i like situasjoner

Nå er det tid for å erkjenne og handle!

Tusentakk til dere alle som bruker deres stemme - endringer kommer ikke hvis vi tier.

Jeg ønsker dere alle en givende og fin kvinnedag

Det er så viktig at vi heier på hverandre

Det bor masse kraft i oss alle.

Innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt med innleggsforfatterens tillatelse.