Overforbruk, manglende økonomistyring, omstilling og kvalitet i tjenestene er en gjenganger i kommunal sektor. Vågan og Bodø er to eksempler på to kommuner i Nordland som i dag styres med hurtig fart mot Robek. Der vil de bli komme i et allerede godt selskap med 5 andre nordlandskommuner; Fauske, Lødingen, Bø, Moskenes og Meløy. Resultatet av å komme på Robek-lista er at politikerne og administrasjonen i kommunen får redusert beslutningsfrihet og i stedet blir det statsforvalteren som legger føringer for mye av de kommunale beslutninger.

Den tyske samfunnsforskeren Max Weber formulerte teorien om «det rasjonelle byråkratiet» som en bedre organisering, i motsetning til tidligere tiders organisasjonsformer, der slektskap og korrupsjon spilte en viktig rolle. Det rasjonelle byråkratiet bygger på arbeidsdeling og spesialisering i kontorer. Max Weber hadde sannsynligvis snudd seg i graven om han hadde sett all papirflyttinga og den byråkratiske ineffektiviteten som i dag foregår i de norske kommuner. Disse ressursene kunne i stedet vært brukt på tjenesteproduksjon nær de innbyggerne i kommunen som trenger det.

Kommunene kan av innbyggerne ofte oppfattes som papirflyttere som er omsluttet av en sendrektighet som gjør omstillingsprosesser av tjenestetilbud og personale vanskelig. I tillegg er de undergitt politiske beslutninger som ofte kan fremstå som vinglete og uforutsigbare og som gir vanskelige rammer for langsiktig god styring i den offentlige tjenesteytingen.

På den annen side har politikerne det fortreffelige fortrinn at de med politiske beslutninger kan gå inn og angi retning for administrasjonen i kommunen. I Vågan hadde vi nettopp et godt eksempel på dette da administrasjonen, i noe som kunne fremstå som et forhastet eget initiativ, ville begynne å legge ned skoler i kommunen, men hvor politikerne satte ned foten for dette. Dette har ført til at levende bygder med bosetting og barnelatter kan opprettholdes i kommunen.

Når vi leser de forskjellige kommunedirektørenes innstilliger til økonomiplan i de forskjellige kommuner er det fine og flotte ord som går igjen som for eksempel, «grønn økonomi», «helhetlige tjenester til barn og unge», «utvidet kulturtilbud» osv. Kommunen fremstår som meget fornøyd med seg selv, men vi hører imidlertid lite om hvor fornøyd du som innbygger egentlig er. Det er vel neppe den personen som tilbyr tjenesten som skal beskrive tjenestens kvalitet. Det er vel heller brukeren, i dette tilfellet du, som innbygger og mottaker av tjenesten, som skal angi kvaliteten. Hvorfor blir ikke du spurt om hvor tilfreds du er i din kommune?

«If you can`t measure it don`t do it», eller “you can`t manage what you can`t measure” heter det så fint i det private næringsliv. Det foreslåtte driftsbudsjettet for eksempelvis Vågan og Bodø er på henholdsvis 800 millioner og 5,7 milliarder. Det finnes ikke en bedrift i Norge som med en slik omsetning ikke gjennomfører kunde- eller brukerundersøkelser for sine produkter og tjenester. Men i kommunene derimot er fraværet av brukerundersøkelser påfallende.

Hadde du som innbygger blitt spurt så kunne du gitt både politikere og kommunale byråkrater retning og innhold i tjenestetilbudet som tross alt du som innbygger er bruker av. Kommunen hadde fått incitament til å forbedre sine tjenester og politikerne hadde fått bedre styringsparametere. Når du i tillegg kan få bedre tjenester blir jo dette rene kinderegget.

Den gode Max Weber fremholdt at i teorien er byråkratiet den politiske ledelsens sentrale maktmiddel. Mens demokrati betyr folkestyre, betyr byråkrati at embets- eller tjenestepersoner styrer og utøver makt. Hva om ingen av disse klarer å levere gode nok tjenester til innbyggerne?

Det er nettopp da, og gjerne akkurat nå i disse omstillingstider, at du som innbygger bør ta saken i egne hender og kreve at du som bruker av disse tjenestene blir hørt. Krev at alle kommunale tjenesteområder skal ha brukerundersøkelser. Politikere og administrasjonen trenger din tydelige stemme for både retning og innhold i utformingen av de kommunale tjenestene. Dette vil gi skjerpe de ansatte i kommunene, gi politikerne et bedre styrings- og beslutningsgrunnlag og sist, men ikke minst, gi deg som innbygger bedre tjenestetilbud i din kommune.