Daniel Bjarmann-Simonsen
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Noen reaksjoner fra kveldens ringerunde:
– Æ grue meg til å gå på jobb. Det menneskelige er helt rått, i morgen skal æ møte mange som føle usikkerhet for jobben.
– Vi har brukt ti uka på å ansette nye folk, og det siste æ har lyst til er å permittere di, da mister vi di.
– Det er helt grusomt, vi rykker tilbake til start..
– For reiselivet er dette en lockdown uansett hva regjeringen sier.
– Det er så jævlig, rett før jul, igjen, atter en gang, permitteringer rett før jul, æ spyr..
– Æ blir helt oppgitt, har bare lyst å stenge, det er tungt.
Folk frykter for jobbene, bedriftene frykter for tap av folkene..
Tiltakene gjør at vi nå går inn i en periode med dramatisk mindre inntekter, men samtidig større utgifter mens vi skal holde hodet over vann, det er den klare tilbakemeldingen fra bedriftene. Og nå er det en ting som gjelder for å ikke minste enda flere flinke folk, det er å få på plass lønnsstøtte slik at vi kommer over denne kneika med folk i jobb.
Samtidig er permitteringer unngåelig for en del av bedriftene som nå får kansellert det meste av aktivitetene frem mot jul, derfor må staten ta en større del av regningen ved permittering. Det betyr i praksis at bedriftene må gå fra å dekke lønn for de 10 første dagene, til de 5 første i permittering. Men en god lønnsstøtteordning vil bidra til at det blir færre permitteringer, og det er det viktigste for bedriftene og arbeidsplassene.
Daniel Bjarmann-Simonsen
Regiondirektør i NHO Nordland