Etter å ha fulgt «basseng debatten» tett en god stund nå, så er det ett begrep som har bitt seg fast i hodet mitt. Begrepet brukes av begge sider i saken og det forundrer meg.Begrepet er "økonomisk ansvarlighet"

Så for å avsløre mitt ståsted i bassengsaken stiller jeg et KJEMPESPØRSMÅL om hvordan en del godt voksne tilsynelatende fornuftige og oppegående mennesker kan pårope seg å være "økonomisk ansvarlig" når de ønsker å forkaste undersøkelser, kartlegging, drøfting eller utredning av ett, to, eller flere basseng man faktisk vet prislappen på, til fordel for en løs presentert ide, som man ikke aner hva kommer til å koste. Ikke aner man hvor mye det vil koste å bruke det, ikke har man peiling hvor mye man får bruke det, ikke vet driftskostnadene på eller om det i det hele tatt lar seg bygge(grunnforhold o.l).At man ønsker å se på muligheten for ett badeland i Vågan har jeg full forståelse for, men å forkaste ALLE andre alternativ før man har fått en god del kvalitetssikrede tall på bordet, er for meg totalt økonomisk uansvarlig.Økonomisk ansvarlighet handler for meg å ha kontroll på pengestrømmen, innvesteringer skal stå i stil til inntekter og utgifter, og at man vet hva noe koster før man signerer.Selv driver jeg verksted og det er omtrent ingen av mine kunder som ikke vil ha ett tilbud eller kostnadsoverslag FØR de bestiller time, da for å kunne sammenligne priser, vurdere alternativene og ha kontroll på pengene sine. Mens her skal man stemme for ett badeanlegg men ikke vet prisen på, ikke har noe å sammenligne kostnad med, ikke vet den årlige driftskostnaden, eller ikke har sett på konsekvensene hvis billettinntektene ikke blir så store som kalkulert.I Badelandmodellen i Svolvær er det kalkulert med salgsinntekter på 11 mill i året, som er ett tall hentet fra ett tilsvarende badeanlegg på Bjørkelangen.Til sammenligning har kommunen Aurskog-Høland ett innbyggerantall på nesten 18.000 og har hatt en jevn befolkningsvekst på 210- 220 innbyggere hvert år siden 2015. I tillegg har Aurskog-Høland ett vesentlig større omland enn Vågan har. Vågan har i dag ca 9300 innbyggere med en økning på 40-50 innbyggere i året, jeg sier ikke mere.Er det forventet at folk fra Vågan skal bade dobbelt så mye som folk fra Aurskog-Høland? I estimatet som Vågan eiendom har laget som heter "Økonomisk estimat av ett større bade og svømmeanlegg ala Bjørkebadet" er det tenkt at ett bad i Vågan skal kunne få 65.000 besøkende og totale inntekter på 11.044.600kr.Det vil si at hvis badelandet i Vågan har åpent 365 dager i året så må det være 178 gjester der hver eneste dag (skoleundervisningen er ikke med i disse tallene) med selvfølgelig med en økning per dag for alle dager det er mindre besøkende eller det er stengt som julaften, nyttårsaften O.l.

Til sammenligning har Aqvarama i Kristiansand som er ett enormt mye større badeland (med surfebasseng, bølgebasseng, klatrebasseng, velværeavdeling med terapibad stort boblebad, ett 50x 25 meter konkurransebasseng, vannsklier og stupeanlegg) ifølge proff.no en totalomsetning på 59 mill. inkludert leieinntektene fra kommunen gjennom ops samarbeidet. Aquarama har da også mye høyere billettpriser enn for eksempel Bjørkebadet. Kristiansand har en befolkning på nesten 113.000 innbyggere pluss noen tusen universitetsstudenter og 4 tilstøtende kommuner med ca 55.000 innbyggere til sammen. I tillegg har kanskje Kristiansand flere turister enn Vågan, i 2019 besøkte over 1 million Dyreparken der.Det vil si at Kristiansand med omland er ikke mindre enn over 17 ganger større enn Vågan, og med større turisme. Legger vi deres omsetningstall per innbygger ti grunn vil vi ende opp en omsetning på rundt 3,5millioner i Vågan ikke 11 millioner som Vågan eiendom sitt estimatet fra Bjørkebadet.

Hva skjer hvis ikke billettinntektene blir som kalkulert og badelandet ikke er økonomisk forsvarlig å drive videre? Må da kommunen inn med mye nye penger i form av krisepakker for å berge det eneste svømme tilbudet i kommunen? Jeg bare spør.

Robek-lista blir ofte nevnt i disse sammenhenger. En kommune havner ikke på robek-lista på grunn av investeringer men på grunn av manglende betjeningsevne. Jeg kan ikke se at det er noen forskjell om man forplikter seg til å betale store summer inn til ett badeland gjennom en OPS avtale, eller bruker de samme pengene på ett eller to kommunale bad, det er den totale årlige kostnaden som bestemmer om man havner på robek-lista eller ikke, det er ikke investeringene avgjør det.Ett annet økonomisk moment er tid. Den tiden som ble ekstra brukt for å bestemme seg og undersøke Kabelvåg skole gjorde vel at den ble ca. 75 mill dyrere, det samme gjaldt vel det kommunale legesenteret.Er spent på hvor mye dyrere og "økonomisk ansvarlig" vi greier å få ett eller to bassenget før tiden kommer og vi ikke har noe annet valg enn at det MÅ bygges ett eller annet basseng?

Til sist vil jeg bare få frem at ETT basseng i Vågan ikke har kapasitet alene håndtere ALLE skolene i Vågan, om det ligger i ett badeland eller ikke. Ett basseng rett og slett ikke nok timer til å få det til å rekke over det. Det er 10 skoler (Digermulen, Gimsøy, Henningsvær, Kabelvåg, Laukvik, Laupstad, Skrova, Strauman, Svolvær og Ørsnes) og 78 skoleklasser i Vågan, fordelt på ca 1100 elever. Ett skoleår har 190 dager med 6 skoletimer per dag, til sammen 1140 timer. Det er lagt opp til at ALLE elever skal få 16 timer svømming i året (Svolvær har i dag ca 30 tror jeg). Det er enkelt å regne seg frem til at dette ikke går opp på en fornuftig måte.

Jeg håper at politikerne TENKER og regner før de bestemmer seg, og ikke bare blir sjarmert over fine tegninger og fiktive tall. Økonomisk ansvarlighet handler om å ta de kloke valgene man vet konsekvensene av, evnen til å forvalte penger på en gjennomtenkt måte fornuftig måte og være bevist på alle faktorene som påvirker valgene dine.

Stein Terje Knutsen(En pappa som ikke lærte seg å svømme på Kabelvåg skole.)