Våre helsetjenester anses som en av verdens beste, og det kan ikke være tvil om at tjenester generelt er av god kvalitet.
Med bakgrunn i en del uheldige tilfeller og knapphet på personellressurser, er vårt helsevesen oppe til debatt. Både bemanningsproblemer, helsetjenestens kvalitet og organisering er en del av denne debatten.
Er det ikke bare å pøse på med mere penger så løses dagens problemer seg. Mange synes å mene det. Etter min mening er det i alle fall ikke hele løsningen
Et krevende yrke
Mange yrker har utvilsomt en tøff hverdag, og jeg tro det utvilsomt også gjelder de ansatte i helsesektoren. Offentlig statistikk viser at vi blir flere eldre, ja mange flere eldre i årene som kommer. Det vil sette store krav til helsesektoren både når det gjelder antall ansatte, utdannelse og organisering.
For mange ansatte vil nok en lang yrkeskarriere ha sin pris. Selv om mange hjelpemidler etter hvert er kommet til, er yrket både fysisk og ikke minst psykisk en utfordring.
Grunnbemanningen
En gjennomgående tilbakemelding fra ansatte er at grunnbemanningen for liten, og det sliter på de ansatte Det kan selvsagt være flere meninger om hva som er riktig bemanning. Slik helsevesenet i kommunen er organisert, vil en økning av grunnbemanningen være et økonomisk problem for mange kommuner, som heller ser på mulige nedbemanninger enn oppbemanninger. Men det har selvsagt sine konsekvenser.
En evig kamp
Frafallet fra helsesektoren som yrket synes å øke. Det medfører at mange kommuner sliter med å skaffe tilstrekkelig kvalifiserte ansatte. Det gjelder både leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Problemet synes også å eksistere i sykehusene, både de store og de små. Yrket synes i tillegg ikke å være like fristene som tidligere for nye grupper ungdom.
For mange kommuner og helseforetak er det å tett hullene i turnusen en evig kamp. Det krever en hel liten organisasjon å skaffe vikarer som både er tidkrevende og koster mye personalressurser. Å organisere innhenting av fagpersoner er ikke bare en kostnad for helseinstitusjonene, men innleide fagpersoner har vist seg ofte å være meget kostbart.
Dagens turnusordninger gir mange ansatte både en utfordrende helsesituasjon, og en vanskelig familiesituasjon. Turnusordningen medfører behov for mange deltidsstillinger for å få turnusen til å gå opp. I tillegg til sykepleiere og helsefagarbeidere, må vi også i denne sammenheng ta med legene i primærhelsetjenesten, hvor flere jobber opp til 60/70 timers uke.
Sykefravær
En sykefraværsstatistikk viser at ansatte inne institusjonsomsorgen og hjemmebaserte tjenester har en generelt høyt sykefravær, opp mot 20 % på det verste, selvsagt varierende fra kommune til kommune. Ellers i næringslivet snakker vi om et sykefravær på knapt 5 %. Det burde være et klart varsel om at en slik helsesituasjon for ansatte ikke kan aksepteres.
Fremtiden
Norge vil mangle 18.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere i 2035, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Arbeidssituasjonen innen helsesektoren gjenspeiler at tilgangen til nye ansatte ikke er like god som tidligere. Selv om utdannelse av leger, sykepleiere og helsefagarbeidere er økende synes mangelen på slikt personell å være økende.
Gitt den store økningen av tall eldre i årene som kommer gir det selvsagt store fremtidige utfordringer. Ikke bare det fremtidige behov for helsepersonell, men også organiseringen vil nok være måtte vurderes.
To sentrale problemstillinger
I fremtidige løsninger vil det være to sentrale problemstillinger. Den første er dagens situasjon knyttet til arbeidsbelastningen på helsepersonell. Den andre er fremtidig rekruttering av helsepersonell. De henger selvsagt delvis i sammen med hverandre.
Løsninger
Selvsagt finnes det fremtidige løsninger, men det koster både penger og ikke minst vilje til innovasjon. Mange kommuner, og særlig de mindre kommunene, har allerede i mange år hatt store problemer med å få ansatt fastleger og sykepleiere og annet helsepersonell. Noen kommuner har følt seg tvunget til det som av mange anses som rimelig drastiske tiltak. Noen kommuner viser til løsninger som fungerer, og her står et ord sentralt – nordsjø-turnus.
Nordsjø-turnus
Hva er en nordsjø-turnus? Kort fortalt er det ansatte på oljeinstallasjoner i Nordsjøen som jobber i såkalt nordsjø-turnus. Det vanlige er at ansatte arbeider 2–4 eller 2–3, det vil si to uker ute på jobb, deretter tre eller fire uker hjemme. Når en er på jobb, jobbes det lange dager på 12–16 timer.
Slike løsninger har også vært forslått i helsevesenet, men mange mener nordsjø-turnusen ikke kan automatisk overføres til helsevesenet. Det er to forskjellige verdener. Hovedargumentet fra forskning viser at med en Nordsjø-turnus vil belastningen på personal i helsevesenet blir for stort. Det tror jeg er en riktig konklusjon. Det medfører at en bør finne en egen modell for en slik ordning i helsevesenet. Noen kommuner har faktisk funnet lokale løsninger. Det er utvilsomt behov for å tenke nytt på dette område.
Erfaringer
Tilpassede Nordsjøordninger har faktisk vært benyttet i mange år i helsevesenet, og da i hovedsak i mindre kommuner. Erfaringer fra slike ordninger har vist seg at kommunene beholder sine ansatte, turnusen gir muligheter til å gi ansatte hele stillinger i stede for delstillinger, behovet for å hente fagpersonale fra inn og utland er nærmest borte, og sykefraværet går betydelig ned. De ansatte beholder sin lønn som heltidsansatt. Ut fra det en kan lese i tilbakemeldingene fra disse kommunene ønsker de ansatte ikke å gå tilbake til den gamle ordningen.
Det må selvsagt ikke underslås at forskning har vist at lange arbeidsøkter kan føre til et økt antall feil behandling og ulykker, samt negative sosiale og helsemessige konsekvenser for arbeidstakerne. Da vil det være særlig viktig at en finner de gode løsningene i en travel hverdag.
Den tilpassede nordsjøordningen er nok noe forskjellig fra kommune til kommune som har innført ordningen. De fleste har lagt seg på 7 dager på jobb, med 16 timers arbeidsdag og tre uker fri. Men også 7 dager på jobb og en uke fri har vært benyttet. Med en så lang arbeidsdag vil innlagte pauser utvilsomt være viktig for å få dette til å fungere.
Spesialisthelsetjeneste
Det kan selvsagt stilles spørsmål om en nordsjø-turnus kan fungere i våre sykehus. Med så spesialisert som våre sykehus er blitt, vil kanskje den forutsatte økning av spesialister innen de enkelte fagområdene være en utfordring. Men også i spesialisthelsetjenesten er innleie av helsepersonell en meget store utgift. Jeg tror man i alle fall i de mindre lokale sykehusene bør en forsøke ordningen med nordsjø-turnus, om enn i en enklere utgave.
Arbeidsmiljøloven
Et problem er at arbeidsmiljøloven ikke hjemler så lange arbeidsdager som 16 timer i 7 dager. Det kan imidlertid dispenseres fra dette lovkravet hvis den lokale fagforeningen aksepterer dette, nærmest som en forsøksordning. Her trengs det etter min mening en opprustning av lovverket, tilpasset dagens virkelighet.
Kampen om fremtidig arbeidskraft
En ordning med en tilpasset nordsjø-turnus, vil kreve flere ansatte enn i dag, kanskje på sikt mange flere. Da blir rekruttering til yrket særlig viktig. Men uten attraktive arbeidsplasser vil dagens problemer inn helsevesenet forsterkes.
Slik primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten fungerer i dag, vil helsevesenet tape kampen om den fremtidige arbeidskraften. Det vil være en ulykke for det fremtidige primærhelsevesenet.
Da er tiden inne for innovasjon i et det fremtidige helsevesen.