Kommuneøkonomi. Det kjedelige ordet som vi dessverre må ta på høyeste alvor. Når tallene er røde, er det et faktum vi dessverre er helt nødt til å ta innover oss. Om vi ønsker det eller ikke, så må et kommuneregnskap være i balanse. Underskudd det ene året må hentes inn de neste årene. Hvis ikke blir vi politikere, som er valgt av dere som bor i kommunen fratatt muligheten til å styre kommunens økonomi. Posisjonen tar derfor situasjonen som ligger foran oss på høyeste alvor.

4-årsperioden vi står foran gir store utfordringer. Vi er nødt til å ta grep. Noen grep vil kanskje være populære gladsaker. Samtidig må vi også ta de upopulære avgjørelsene. Uten de upopulære avgjørelsene vil ikke økonomien komme under kontroll. Dessverre. Ingen av oss synes det er artig å vedta saker vi vet er upopulære! Likevel må vi ta ansvar!

Den eldre befolkningen i Vågan vil øke de neste 7-10 årene. Dette fører til flere eldre enn yngre innbyggere over et langt tidsrom. De fleste eldre er spreke og friske, men flere eldre betyr også flere som trenger helsetjenester. Det vil dermed bli behov for flere helsearbeidere, og allerede i dag opplever vi at dette regnestykket ikke går opp. Det utdannes ikke nok helsepersonell for å dekke behovet. Alle har rekrutteringsutfordringer. Det gjelder i hele Norge. Både for sykehus og kommuner.

Institusjonsomsorg krever mest bemanning og er den dyreste tjenesten for kommunen å drive. Skal vi tilby institusjonsplass på samme måte som i dag, så har vi ikke, og vil ikke klare å skaffe nok personell. Dermed bruker vi store summer på overtid og innleie av vikarer. I Vågan har vi et overforbruk på institusjonene våre i 2023 på 13 millioner fordi vi mangler helsepersonell.

Helsetjenestene må tilpasses økonomien og tilgangen på helsepersonell. Vi må justere helsetjenestene våre på en måte som gir størst mulighet for å lykkes – både med å rekruttere og beholde nok helsepersonell, og å få et budsjett og regnskap i balanse. Vi må bruke kommunekronene våre på en annen måte enn det vi er vant til. Det er endringer i helsetjenesten i hele Norge nå, også i Vågan er vi nødt til å ta grep.

Vi har vedtatt å flytte 16 sykehjemsplasser for personer med demens fra Svolvær omsorgssenter til Marithaugen. Ved å samle demensomsorgen på ett sted fokuserer vi ressursene, og mulighetene for å lykkes med å rekruttere nok helsepersonell øker. Vi øker grunnbemanningen på Marithaugen med 6 helsefagarbeidere og får samtidig en svært god dekning med sykepleiere.

Dette gir mulighet for nye turnusløsninger som bidrar til god bemanning og gode arbeidsvilkår for de ansatte. Målet er bedre tjenester for brukerne, bedre arbeidsvilkår for de ansatte, bedre turnusordninger, bedre rekruttering og bedre økonomi.

Når vi flytter 16 plasser i demensomsorgen til Marithaugen avvikler vi 16, og beholder 8 vanlige (somatiske) sykehjemsplasser. Når 16 sykehjemsplasser for somatiske pasienter avvikles prioriteres denne pasientgruppen til omsorgsboligene i Svolvær og Kabelvåg. Omsorgsboligene ligger i tilknytning til, og i samme bygg, som Marithaugen og SVOMS. Boligene tilpasses nå slik at helsepersonell kan jobbe hensiktsmessig og forsvarlig med påkrevde hjelpemidler.

De fleste eldre vil bo så lenge hjemme som mulig. Forutsatt at de har det bra og får den pleien og omsorgen de har behov for. Å måtte flytte til sykehjem skal være siste utvei, når man ikke kan bo hjemme eller i omsorgsbolig. Derfor styrker vi hjemmebaserte tjenester og viderefører satsingen på velferdsteknologi slik at alle skal få de tjenestene de har behov for – også når de bor hjemme og i omsorgsbolig.

Hva skjer så med Svolvær Omsorgssenter. Om noen år, når antall eldre som har behov for somatiske sykehjemsplasser øker enda mer, så kan vi åpne avdelingene på SVOMS igjen.

På denne måten kan vi de neste årene fokusere ressursene, utvikle helsevesenet til fremtidens behov, og deretter skalere gradvis opp når behovene øker – for de kommer til å øke, og vi trenger en sunn kommuneøkonomi for å håndtere denne økningen i årene som kommer.