«Et bilde sier mer enn tusen ord», sier man. Et skilderi av Herr Ringnes´ prosjekt oppe i Gammelgata, gjengitt i Lofotposten den 14. juli, bekrefter utsagnet. Det viser med all tydelighet hvordan milliardærens planlagte pengemaskin truer gammel by-historie, representert ved Gärtnergården fra 1877. Ifølge Svolvær Historielag har gårdens eksteriør stått uendret like siden salig Fløttmann Gärtners dager. For mange av oss er den et kjært trekk i bybildet.

Nå sysles det angivelig med tanker om å «bevare» gården ved å fjerne den. Slik vil man brøyte vei for «den nye tid» og slik vil man «sette Svolvær på kartet». Men gamle hus er mer enn summen av plank og spiker, av tak og vegger. Gamle hus er historie og kultur, vitnesbyrd om levd liv. De kan formidle glede, trivsel og tilhørighet til dem som jevnlig vanker i deres nærhet. Gamle hus blir en del av sine omgivelser og omgivelsene blir en del av dem. Flytter man huset annetsteds hen, brytes kontakten. Jeg vil ellers mene at det ingen lunde er Gärtnergården som breier seg for meget i byen vår for tiden.

Jeg noterer at også våre kommunale fagfolk er kritiske til Herr Ringnes´ byggerier, især hva angår omfang og utforming. Lofotposten kan berette at det også på fylkesplanet uttrykkes skepsis til dimensjoner og til uheldig innvirkning på bymiljøet. Dertil betegner Riksantikvaren prosjektet som utfordrende med hensyn til ivaretagelsen av kulturinteressene i byen, dog mangler man mot og vilje til å sette foten ned.

Ikke overraskende finner Herr Ringnes sine støttespillere i Fremskrittspartiet, i Høyre og i Senterpartiet. Venstres kuvending, om det da ikke var en hestehandel, fremstår derimot som underlig for dem som måtte ha festet lit til partiets ofte uttalte omsorg for bymiljø. Slik ble Venstre tungen på vektskålen i byggesakens innledende fase. Nå er høringsrunden over og kortene ligger på bordet. Dersom Venstre virkelig vil stå fadder for den vandaliseringen av bymiljøet som her truer, må vi forvente at vårt lokale Venstrelag toner tydelig flagg, forut for høstens Stortingsvalg. I fravær av en behørig avklaring, må vi anta at Venstre fortsatt holder døren åpen for et monsterbygg oppe i Gammelgata. Så får vi velgere innrette oss deretter når vi snart skal gjøre våre egne valg.

Parallelt med lanseringen av byggeplanene ga Herr Ringnes en overhendig kunstgave til Svolvær by. Den ble feiret med pomp og prakt og kulturminister for et år tilbake. Mange mener å se en kobling mellom gave og byggesøknad, hvilket giveren avviser kategorisk, naturlig nok. Han forsikrer tvert imot at gaven er gitt aldeles uforbindtlig. Formodentlig like uforbindtlig som de rause valgkampbidrag som giveren, i annen sammenheng, har skjenket til Høyre, Venstre og Senterpartiet. Men, som vi vel alle vet, milde gaver kan uansett skape bindinger på mottakers hånd, uavhengig av de hensikter giveren måtte velge å gi til kjenne. Den lokale bekymring er derfor forståelig. Respekten for vårt lokaldemokrati hviler på tilliten til våre folkevalgtes integritet. Det bør våre folkevalgte representanter legge seg på sinne.

Pål Hadler

Svolvær