23. november ble 511 signaturer sendt til Vågan kommune. Her oppfordres politikerne til å bestille en ny vurdering av fjære- og strandområdet Garsosen i Svolvær.
Det må også settes et såkalt «Midlertidig forbud mot tiltak (utbygging)» jf. plan- og bygningsloven.
Fordi:
Garsosen har vært oversett som natur- og friluftsområde i flere tiår, grunnet kloakk og annen forurensing. Men gjennom sitt store kloakkopprenskingsprosjekt, med en kostnad på 40 millioner kroner, har Vågan kommune selv bidratt til å øke natur- og bruksverdien av Garsosen. Derfor må de sørge for oppdatert kunnskap om områdets nye verdi, nå da kloakken blir borte.
Vi mener også at området må bevares for allmennheten – ikke raseres av en utbygger. Det er viktig å klargjøre følgende:
1. Det er fullt mulig, fullt lovlig, og heller ikke spesielt uvanlig, å endre en byplan; altså hva kommunen mener at de ulike delene av byen kan brukes til.
2. Vågan kommune vil ikke på noen måte «skylde» grunneiere eller utbygger noe ved å endre byplanen til fordel for allmenn ferdsel og friluftsliv.
Litt historie:
Garsosen ble brukt som badeplass av folk fra Svolvær frem til seint på 50-tallet og tidlig på 60-tallet. Vi har fått tilsendt fine fortellinger fra eldre folk som husker dette:
«(...) vi som bodde i Hesthagen, vi hoppet i fra robåt og svømte over til andre siden».
«Vi brukte å bade (...) på 50-tallet. Det var en grønn gressvoll, med strandnellik, litt stein og grussand, fint å vasse og leke. Hadde teppe med, som vi satt på, saft og kjeks. Gode sommerminner».
Bading i Garsosen i gamle dager. Bildet er hentet fra Facebook-siden Gamle Svolvær. Foto: Ukjent
Fakta på bordet
Kloakk og et frynsete rykte til tross; Garsosen har likevel beholdt sin status som «verdifull naturtype» i tidligere kartlegginger og verdivurderinger. Ref. «Utredning av 6 områder i forbindelse med ny byplan for Svolvær i Vågan kommune, Nordland fylke».
Lofotens ornitologer har sagt sitt i leserinnlegget Gardsosen i Vågan - ingen skam å snu på ville veier i fjæra.
Det samme har flere fag- og friluftsfolk som vi har rådført oss med det siste halvåret. Nå mener vi at det må gjøre en ny vurdering av områdets verdi, nå da kloakken blir borte. Politikerne må sørge for at fakta kommer på bordet – ikke at den feies under teppet.
Hvorfor?
Fordi det finnes en urealistisk plan om å fylle og bygge ut den lune, langgrunne og bynære fjæra i Garsosen. Utbygger Kjell Uppheim har nok en gang varslet at han vil sette i gang en reguleringsprosess før jul.
Går vi ut fra Uppheims egne skisser, ser vi at 18 mål, eller 18.379 kvadratmeter, fjære- og sjøareal skal legges under tusenvis av tonn med masse for å lage plass til en ny vei, 24 boliger og en parkeringsplass.
Først restaurere fjæra, så ødelegge den for allmennheten. Det henger ikke på greip.
Tegningen viser planene for utfylling og utbygging av Garsosen. Den røde streken viser dagens skille mellom sjø og land. Foto: Bunes eiendom
Hva skal vi med Garsosen-fjæra?
Vi vil ikke bruke dyrebare skattekroner på hvit sand fra Sahara eller arkitekttegnede benker.
Vi vil bare bevare fjæra, og nyte muligheten til å hoppe i havet allerede neste sommer. Det er gratis.
Når kloakken blir borte og anleggsarbeiderne har ryddet opp etter seg, står vi igjen med en bynær, lun og langgrunn «lomme» sørvest i Garsosen. Vi står igjen med Svolværs helt egne «mini-Kalle» – perfekt for bading og lek. Perfekt å trille barnevogner og rullestoler til. Perfekt for utsett av kajakker og robåter.
Perfekt for store, perfekt for små, med unike naturkvaliteter som en brygge i front av 24 boliger på ingen måte kan kompensere for.
Garsosen er perfekt for utsett av kajakker og andre småbåter. Foto: Eivind Rinde
Lista over aktuelle brukere er lang:
Fjæra ligger i gang- og sykkelavstand fra to barnehager, tre skoler (barne-, ungdoms- og videregående) og to helse- og omsorgssentre. Vi har fått klare signaler fra ansatte på alle disse institusjonene om at ei bynær badefjære med trafikksikker adkomst vil være et kjærkomment tilbud til de ulike brukergruppene.
100.000 turgåerne (ref. Nordland fylkeskommune) besøkte Djevelporttrappa i 2021. Med et rent Garsosen vil turgåerne få muligheten til å kjøle seg ned etter turen, i bare tre minutters gange fra sherpatrappa. I Garsosen kan vi også sette opp det planlagte servicebygget for sherpatrappa, med toalett, med direkte tilgang til vann og avløp. To fluer i en smekk.
Veikart som forplikter
Bolyst og stedsattraktivitet bør klinge godt i ørene hos våre folkevalgte i turistkommunen Vågan. Like godt som deres egen beslutning om å forplikte seg til det overordnete målet for «Veikart for Lofoten», som er vedtatt i alle seks kommunestyrene:
Å ha en bærekraftig arealforvaltning av våre natur-, kultur-, og miljøressurser. Delmål 1.3.10: «Ved vurdering om utbygging av urørte områder må et oppdatert kunnskapsgrunnlag for naturmangfoldet og karbonrike arealer inngå i beslutningsgrunnlaget».
«Oppdatert kunnskapsgrunnlag» må også gjelde for Garsosen, nå da kloakken blir borte.
«Annen manns grunn»
La oss rette opp i en misforståelse: Det er ikke slik at en grunneier får gjøre hva hen vil med et område, bare fordi hen eier det. Dette vet grunneierne i Garsosen meget godt; som kjent sa politikerne nei til utbygging i Grønnåsen i 2019.
Når politikerne sa nei til å bygge i marka – så må de også si nei til å fylle igjen Garsosen-fjæra. Strandsonen er nemlig gitt en særlig beskyttelse i Plan- og bygningsloven om byggeforbud i 100 metersbeltet langs sjøen.
Svolvær har snart ikke flere frie fjæresoner eller vannspeil igjen. Vi må si stopp til flere uopprettelige ødeleggelser.
Byplanen: ingen hellig ku
Grunneier og utbygger har satt fram så mange villedende påstander i denne saken, at vi ser oss nødt til å svare på noen av dem:
«Kommunen har vedtatt i et enstemmig bystyre at dette (bygging) skal skje, i tillegg til at dette er stadfestet av statsforvalteren».
SVAR: Kommunestyret i Vågan, har ikke vedtatt at bygging skal skje. Kommunestyret har vedtatt byplan for Svolvær, der Garsosen kan brukes til boligformål.
Byplanen er ikke en hellig ku.
Det er fullt mulig, fullt lovlig, og heller ikke spesielt uvanlig, å endre en byplan.
Det finnes mange eksempler på dette – som Oslo kommunes nylige vedtak om midlertidig byggeforbud etter den tidligere småhusplanen. Her har mange håpefulle utbyggere blitt skuffet over at byggeplaner som var i tråd med tidligere plan ikke lenger lar seg gjennomføre.
Statsforvalteren i Nordland skriver i en epost 22.11.22 at «det ut fra nevnte avisartikkel ikke har vært mulig å finne ut hvilken sak det her dreier seg om eller hva ordlyd «stadfestet» i artikkelens første sitat refererer til.
Om avsettelsen og utfylling for etablering av boligområde i Gardsosen har Statsforvalteren tidligere uttalt bl.a. følgende: «Gardsosen er klassifisert som viktig naturtype, fordi det er sterk tidevannsstrøm i området.
(...)
En utbygging her vil videre medføre et vesentlig landskapsinngrep, ved at vel 15 daa vannspeil blir endret til en fylling med et toppnivå som må ligge minst 4.0 m over middel vannstand».
Oppmålingsingeniør Eirik Marthinussen i Vågan kommune har uttalt følgende:
«Området er avsatt til fremtidig boligområde i byplan med krav om regulering. Utfallet av regulering er ikke gitt at det blir boligbygging. (...).
I saken Garsosen har grunneier uttrykt at «dersom man velger å nekte boligbygging iht til byplan går vi utfra at grunneier og utbygger får full kompensasjon for de utgifter som er påløpt og tapte inntekter».
Utbygger Kjell Uppheim har uttalt at han allerede har brukt 2 millioner kroner på Garsosen-prosjektet.
Statsforvalteren skriver følgende om erstatningspliktighet: «(...) kommuneplanens arealdel gir ikke juridisk sikkerhet så lenge utbygging er betinget av reguleringsplan. Om tiltakshaver ønsker å kjøpe før reguleringen er ferdig blir det derfor på egen risiko. Her (i Garsosen) kan kanskje risikoen være betydelig, siden kommuneplanen begynner å bli noen år gammel, og det også kan være ny kunnskap som bør ligge til grunn».
Det gis altså ingen kompensasjon til grunneiere for ikke-realiserte prosjekter, selv om et areal er avsatt til fremtidig boligområde i plan og ikke ender med boligbygging.
«Utbygger skjønner at naboer kjenner på utrygghet gjennom å bo i et område som nå skal bygges ut».
SVAR: Det stemmer at vi kjenner på utrygghet.
Grove overslag viser nemlig at området som skal fylles og bygges ut er på knappe 18.379 kvadratmeter. Dersom vi går ut fra at området skal fylles opp til høydekote +4, og at det samtidig må skiftes ut masser ned til dybdekote -4 i på sjøbunnen, vil dette gi en total fyllingshøyde på 8 meter. Dette vil gi et massebehov på 18.379 kvadratmeter x 8 meter = 147.032 kubikkmeter med fyllmasser.
Det er 14.732 lastebillass med fyllmasse, som skal fraktes inn i et trangt og sårbart veinett i Nybyen-Garsosen-området. Dette betyr én lastebil i timen i 24 timer døgnet på tamp i 766 dager. Og da har vi ikke tatt med de 7000 lastebillassene med masse som må ut av området før oppfyllingen starter.
Dette betyr store mengder støv, støy og forurensing. Folk frykter de må flytte.
Frykter jordskred
Enkelte naboer har frykten for jordskred som sitt viktigste argument for å stanse dette prosjektet.
En nabo skriver følgende: «Huset (mitt) som ble bygget i 1968, er ikke bygget på fjell, men på blåleire! Det er dette som bekymrer meg mest, med en stor fylling og begrenset med mulighet for avløp, frykter jeg utglidning i grunnen».
Egoisme?
Naboene i Garsosen har blitt beskyldt for å være egoistiske, at de vil mele sin egen kake og «ha området for seg sjøl». Det er mange grunner til at man ikke ønsker dette utbyggingsprosjektet – også private.
Og så? Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Vi har ikke funnet på denne fjæra.
Og hvem vil vel jobbe for å bevare ei fjære for allmennheten og 100.000 turgåere, hvis de vil ha den «for seg sjøl»?
Å vende tommelen ned mot ny vurdering av Garsosen, er å vende tommelen ned mot fakta. Skal Vågan kommune være bekjent av dette?
Dette innlegget er en redigert kortversjon av brev til Vågan kommunestyre av 11. desember.