Anniken Nylund Aasjord
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Meninger i teksten står for skribentens regning.
MDG ble for en tid tilbake nevnt som brobygger i Lofotpostens leder, en redaksjon som for øvrig er blant dem som er skråsikker på at ett bassenganlegg i kommunen er den beste løsningen. Det er ikke vi som vil ha basseng i Kabelvåg (og i Svolvær) som er skyld i at debatten har satt de to tettstedene mot hverandre. For det er en feilslutning å tro at saken i bunn og grunn er en lokaliseringsdebatt.
Det MDG sørget for var ikke brobygging, men omkamp. MDG har forresten også vært ærlige på at de hele tiden har ønsket ett bassenganlegg i kommunen. Etter hva jeg har hørt, var det representanter fra Senterpartiet som er skyld i at hele saken nå er tilbake på tegnebordet. Det er et klassisk løftebrudd med tanke på hva som ble kommunisert før sist kommunevalg.
Lofotposten og opposisjonen mener at avgjørelsen om å bygge basseng i Kabelvåg var skjermet fra de økonomiske realitetene i kommunen, og at det nærmest er stupid å bygge to basseng med noen få kilometers avstand. Avisa har gjennom sin research pekt på at bassenget i Øksnes vil koste rett under 100 millioner, det de selv omtaler som en radikal økning i byggekostnader. De unngår å påpeke det åpenbare faktum at økte byggekostnader rammer alle prosjekt, om det gjelder et badeland i OPS regi, eller to kommunale bassenganlegg. Det er heller ikke så mange som vil snakke om at et «Lofotbad» minst vil koste det samme som tre «Kabelvåg-basseng», og at driftskostnadene for ett badeland er mye høyere enn for opplæringsbasseng som for en stor del kan driftes av frivillige.
I et av de utallige forsøkene på å skyte ned muligheten for to basseng i kommunen, har de økonomiske realitetene og konsekvensene av å investere i tivoli framfor folkehelse, idrett og svømmekompetanse, blitt totalt underkommunisert. Ingen vil lytte når man henter fram eksempel på eksempel på hvor lite lønnsomme badeland og bassenganlegg er andre steder i landet. Ingen i opposisjonen vil høre når man nevner at milliardprosjekt av nyere dato som Trømsøbadet og ADO Arena i Bergen eies 100 % av vertskommunene. Grottebadet i Harstad måtte reddes av kommunen. Nordlandsbadet er 100 % eiet av Bodø kommune. Ingen vil høre om Levanger kommune som sto uten svømmetilbud etter at det private badelandet gikk konkurs. I lille Vågan nekter man å lytte til andre sine erfaringer. I stedet skal man nok en gang hente inn dyre konsulenter som forhåpentligvis denne gangen vil gi de rette svarene.
Samme opposisjon som nå har fremmet kravet om utredning av OPS vedtok i sin tid å ikke utrede basseng i Kabelvåg. I tillegg har de allerede utredet det såkalte «folkehelsebadet» på tre ulike lokasjoner i Svolvær, av to ulike konsulenter. De økonomiske betraktningene er også til å bli ganske så «hautullat» av. På ene sida snakkes det fra taler- og redaktørstoler med stor tristesse over kommuneøkonomien og hvor ille situasjonen blir dersom det bygges to basseng i kommunen, samtidig som de samme politikerne med stor begeistring snakker om at «Lofotbadet» skal utgjøre en motor i turistnæringa i Svolvær. I mitt hode rimer det ikke. Dersom vi dobler byggekostnadene for ett basseng, altså 200 millioner, så er det ikke store badelandet vi får bygd. I beste fall kan vi bygge for den prisen på fergekaia i Svolvær, eller under Svinøybrua. For de som driver eiendomsutvikling vil kommunale leieinntekter være en fordel, for kommunens innbyggere vil det etter min mening føre til en nedbygging av et allerede begrenset bassengtilbud.
For at en privat aktør skal forsvare sin investering, må hen kunne hente inn midler gjennom kommunale leieinntekter, og i tillegg gode besøkstall. Svolvær og Lofoten kommer aldri til å bli en typisk feriedestinasjon for barnefamilier. Til det er fjellene for bratte, og kaikanten for nær. Hvordan skal basseng med afterski-konsept kombineres med beibi-svømming, eller rehabilitering for de med long-covid eller kreft? Ja, det kan man undre seg over.
Det er tydelig at opposisjonen og diverse mediefolk i Vågan kommune befinner seg dypt inne i ekkokammeret sammen med de som helst ikke vil diskutere bassengsaken med andre enn de som er enige med dem selv. Det er ikke vi som ønsker to basseng i kommunen som har brukt ord som «mageplask», «galskap», «vanvittig», «Robek neste» og så videre, selv om mange mener det uttrykk som passer godt på et OPS badeland. Vi som ønsker to basseng har hele tiden forsøkt å argumentere ut fra fakta og erfaringer, men møtes i alt for stor grad med floskler og hoderisting. Det er til å bli matt av.
