Lofotrådet krever samfunns-, risiko- og sårbarhetsanalyse, samt demokratisk behandling av endringer i sykehusstrukturen i nord
Lofotrådet registrerer at Helse Nord er godt i gang med utredning av pålegg fra helseministeren om endring i sykehusstruktur i Nord Norge. Flere av forslagene vil gi dramatiske endringer, med bortfall av akuttberedskap og nedleggelse av sykehus. Dette har opprørt befolkningen og skapt stor usikkerhet.
Lofotrådet er kjent med at Helse Nord har fått nei fra helseministeren på spørsmål om samfunnsanalyse og beredskaps/sikkerhetspolitiske forhold skal omfattes av Ros-analysene.
Dette mener Lofotrådet er svært uheldig og understreker at tilgang til akuttberedskap innenfor helse gir trygghet for bosetting, bolyst, rekrutering og nærings/samfunnsutvikling i Lofoten og landsdelen. I tillegg er det svært kritikkverdig at kommuner og regionråd ikke er kjent med kriteriene for Ros-analysen som skal gjennomføres innenfor fagområdet helse, og derav ikke får mulighet til innspill på hva som er viktig for kommunene å få svar på.
Lofotrådet støtter forsvars- og totalberedskapskommisjonens fremlagte anbefalinger om styrking av spesialisthelsetjenesten og akuttberedskapen i Nord Norge, hvor kommisjonene tar utgangspunkt i NATOs forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, og anbefaler at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap vurderes.
Lofotrådet minner om Lofoten og Nord Norges særskilt geografiske utfordringer, særlig knyttet til avstander og værmessige forhold som ofte isolerer Lofoten og andre utsatte regioner i nord kommunikasjonsmessig fra omverden- både på land, i lufta og til havs.
Lofotrådet mener det er avgjørende viktig at Ros-analyser hensyntar den spredte befolkningen i Nord Norge og behovet for helsetrygghet og akuttberedskap på lokalsykehusene, og minner derfor om at klimaendringene vil føre til enda mer ekstremvær fremover. Dette kan ikke kompenseres med økte prehospitale tjenester.
Lofotrådet mener det er svært udemokratisk at Helse Nord, som eneste helseregion i landet er pålagt av helseministeren utredning av ny sykehusstruktur, og at helseministeren bebuder fremleggelse av ny nasjonal helse og sykehusplan for stortinget før jul, men varsler at hun på egen hånd – i etterkant, skal beslutte ny sykehusstruktur i Nord Norge. Helseforetaksloven/m forarbeider – viser en klar intensjon om at større endringer i sykehusstruktur og nedleggelse av sykehus skal forelegges stortinget for vurdering i et bredere samfunnsmessig perspektiv, og i forhold til overordnede politiske målsettinger.
Lofotrådet viser også til at det er brudd på politisk kutyme, også fra behandling av inneværende nasjonale helse og sykehusplan, hvor stortinget ble forelagt endringer i sykehusstruktur og oppgaveløsning. Denne gangen blir altså Nord Norge utelatt fra demokratisk behandling i stortinget. Det er sterkt kritikkverdig at helseministeren og regjeringen her legger opp til både udemokratisk behandling og forskjellsbehandling av Nord Norge/vs resten av landet.
Lofotrådet påpeker at mangel på kvalifisert helsepersonell, økonomiske underskudd i sykehusene etter pandemien, samt nedgang i folketall og demografiske utfordringer, er en nasjonal utfordring – som ikke løses med sentralisering og nedleggelse av lokalsykehus i Nord Norge.
Lofotrådet vil særlig påpeke at det i prosessen har fremkommet at Helse Nord ikke har gode nok systemer for å påvise hvilke sykehus, hvilke fagpersonell og antallet som mangler, noe som også må sees i lys av at det også mangler oversikt over oppbemanning av 1000 nye stillinger under pandemien og samme nedtrekket i etterkant.
Lofotrådet krever at helseminister Kjerkol og regjeringen umiddelbart tar initiativ til en bred analyse av samfunns, sikkerhets og beredskapsmessige konsekvenser for Nord Norge av endringsforslag fra Helse Nord.
Lofotrådet krever også at stortinget forelegges forslag om endringer av sykehusstruktur i Nord Norge, samt at saken underkastes en bredere politisk tilnærming med analyser om forvarligheten ved nedlegging av akuttberedskap ved lokalsykehusene, også i et bosettings og samfunnsperspektiv- hvor også vurderinger av andre politiske målsettinger inngår, og at berørte departementer, kommuner og stortinget involveres i prosessen.