1. mai er en kampdag og en festdag. Kampene for arbeidsfolk sine rettigheter og solidariteten med hverandre er viktigere enn noensinne. Det siste året har debatten i alt for stor grad handlet om næringslivslederes skatteklaging, framfor at stadig flere familier må velge mellom å betale strømregninga eller å stramme ytterligere inn på matbudsjettene.
Det startet med dyr strøm, og deretter fulgte økende priser på drivstoff og mat. I tillegg får folk stadig varsler om at banken skrur opp boliglånsrenta enda et hakk. Priskrisa har vist at samfunnet vårt er sårbart, og at forskjellene i samfunnet fort kan forsterkes. Det er bra at vi i Vågan har tilbud hvor små og store frivillige lag, foreninger og medmennesker kan hjelpe folk i lokalsamfunnet vårt som sliter med å få endene til å møtes. Men vi kan ikke først og fremst henvise folk til frivilligheten der velferdsstaten svikter.
Derfor trenger vi gode velferdstjenester som hjelper oss når helsa svikter eller jobben ryker. Vi skal dele på godene, men også på byrdene. Rettferdig fordeling av byrder og støtte, arbeid og fritid, av helse og muligheter. Da må de med mest å rutte med, ta den tyngste delen.
105.000 mennesker er arbeidsledige rundt omkring i Norge. De er ikke bare statistikk. De er 105.000 gode grunner til å markere 1. mai. Vi vet at det fortsatt kommer til å være mange som må velge mellom å betale strømregninga eller å stramme ytterligere inn på matbudsjettene framover. Derfor må vi, i fellesskap, fortsette å stille opp for de som rammes ekstra hardt i dyrtida.
Forskjellene skal ned. Hensynet til mennesker og miljø må settes over hensynet til markedet. Mer rettferdighet er ikke bare mulig, det er helt nødvendig etter år med økende forskjeller. Derfor må vi finne styrke i hverandre, og jobbe for at alle skal kunne stå stolt og oppreist i sin fulle lengde, med fast arbeid, trygghet i fellesskap og tro på en bedre morgendag.
Mens noen sliter, flykter andre til Sveits for å bidra mindre til fellesskapet. Når vi ser kontraster som disse, skal SV være det partiet som kjemper for fellesskapet, og det skal vi også gjøre i Vågan. For det spiller en rolle hvem som styrer.
