Norsk skole er rigget på en måte som forsterker forskjellene i samfunnet. Derfor må hjemmelekser forsvinne.  Vi i Vågan SV vil derfor fortsette kampen for at Vågan kommune skal ha skoler uten hjemmelekser.

Alle elever skal ha de samme mulighetene til hjelp i undervisninga. Hjemmelekser gjør i praksis det umulig. Noen elever har verken en god arbeidsplass hjemme eller foreldre med forutsetninger til å hjelpe. Andre elever har derimot både foreldre som kan hjelpe selv, og noen har muligheten til å kjøpe privat leksehjelp.

Elevene med dårligere eller helt vanlige forutsetninger for å få hjelp blir hengende enda lenger bak i undervisninga enn de ville gjort hvis alt skolearbeid ble gjort på skolen med lik veiledning og leksehjelp til alle. Eksemplene er mange. Det er foreldre som jobber turnus. Aleneforelderen med full jobb og lang pendletid til jobb. Barn som bor trangt hvor det å finne rommet til å konsentrere seg ikke er så lett. Familier hvor foreldre gjør så godt de kan, men kapasiteten til å klare leksekampen hver ettermiddag ikke alltid strekker til. Dette bidrar til at skjevhetene i samfunnet blir forsterket. Og er leksene verdt det i samfunnet vårt? Trenger ikke framtiden hvert eneste barn som vokser opp for å løse framtidens oppgaver?

Vi lever også i et samfunn der balansen mellom arbeid og fritid, mellom prestasjon og hvile, mellom stress og lek er avgjørende for et godt liv og god helse. Hvorfor skal barna våre da ta med seg arbeid hjem hver eneste dag? Barn skal ikke sitte med en forlenget skolehverdag inn i det uendelige. De skal få bruke fritiden på lek, fritidsaktiviteter og hvile. Det burde vært en selvfølge. Til og med FNs barnekonvensjon sier klart og tydelig at barn har rett til hvile, fritid, lek og fritidsaktiviteter. Ikke bare vil dette gi en bedre hverdag for barna, det vil også gi en bedre arbeidsdag for lærerne og en bedre hverdag for familiene.

I skrivende stund jobber Stortinget med en ny opplæringslov. I denne loven foreslår regjeringen å lovfeste at lærerne skal kunne gi lekser.  Kunnskapsminister Tonje Brenna hadde en gylden mulighet til å gjøre noe med forskjellene i skolen, i stedet velger hun å forsterke de. SV er skuffet over at regjeringen foreslår denne lovendringen, i stedet for å ta kampen for de elevene som ikke har ressurssterke foreldre.

Som mor til et barn i småskolen, vet jeg at det gis lekser fra første dag i første klasse, og allerede på småskolen er mengden hjemmelekser altfor stor. Dette fører til at mange dager preges av stress fordi lekser skal gjøres på toppen av alt annet på en tid av dagen der både foreldre og barn har gitt mye av seg selv på skolen og i arbeid allerede. Samvær med familie og venner og spennende fritidsaktiviteter er det som bør prioriteres etter skoletid. Jeg mener at barn aldri skal måtte velge mellom korøvelse og leksegjøring. Et barn skal heller ikke måtte sendes på skolen med dårlig samvittighet fordi leksa i går ble gjort i litt for full fart eller at den ikke ble gjort fordi det var vanskelig å konsentrere seg eller den eneste hjelpen du hadde var fra You Tube.

På landsbasis har Digermulen skole vært en pionér når det gjelder leksefri skolehverdag. Daværende rektor og SV-politiker, Sylvia Hamnes, ledet an jobben med å innføre leksefri fritid for barna i Austre Vågan. Mange skoler har sett til Digermulen skole når de har iverksatt lignende ordninger. Selv synes jeg det er rart at de resterende skolene i kommunen vår ikke har gjort det samme.

Faktisk er det slik at mange studier viser at lekser ikke fremmer læring for alle. Skoleforskeren John Hattie viser til hele 161 studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt på læringsutbyttet, og forskning fra NTNU på bestilling av bystyret i Trondheim viser at konfliktnivået blir senket i familier som har barn i leksefrie skoler.

Som lærer selv, vet jeg at mengdetrening må til for å bli gode lesere og faglig dyktig, men det må skje i skoletida. Vi som folkevalgte kan ikke sitte å se på at klasseskiller går i arv eller at nye skapes fordi barn mister viktig læring fordi vi ikke tørr å se nærmere på normen som sier at lekser er bra, når forsking viser at det er en sannhet som ikke stemmer.  Vi må jobbe for å bekjempe de økende forskjellene i samfunnet. At alle barn i Vågan skal gå fra skolen hver dag med ny kunnskap med seg i hodet, som de stolt kan fortelle om til foreldrene sine hjemme, og ikke en tung bør på ryggen av lekser de gruer seg til å ikke få til.