Kraftsituasjonen i Nord-Norge har for oss i vår region nærmest vært et ikke – tema, – før nå.
Regjeringens aksept for at en bør se på muligheten for landbaserte vindmølleparker, har utvilsomt utfordret de lokale kraftselskapene i landsdelen. Ny og tidligere ikke realiserte prosjekter popper opp som paddehatter i hele landsdelen.
Regjeringen innser at å åpne for slike vindmølleparker på land er kontroversielt. Det er derfor lagt en betingelse knyttet en slik etablering. Det er at de aktuelle kommunene gir sin aksept. Det er utvilsomt et vanskelig valg for kommunene. Hensynet knyttet til de økonomiske fordelene kommunen kan høste av et slikt anlegg må veies mot hensynet til natur og i nord også hensynet til reindriften.
Det er på denne bakgrunn at Trollfjordkraft har skissert en vindmøllepark i Hadsel/Hadselfjorden, nærmest i «fjæresteinene». Protestene har som ventet vært rimelig store, og utvilsomt et dilemma for Hadsel kommune.
Det skrives mye om den prekære kraftsituasjonen i Sør-Norge. Reelt nok, men for Nord-Norge har det i liten grad vært fokus på fremtidens kraftsituasjon. Fra flere hold reises det seg nå kritiske røster knyttet til den fremtidige kraftsituasjon i Nord-Norge. Rett nok vises det til at landsdelen har et overskudd på kraft. NVE har imidlertid i en nylig rapport vist til at kraftsituasjonen fremover i tid er høyst usikker for vår landdel. Dette både knyttet til dagens linjenett og ikke minst fremtidig kraftproduksjon. Digitalisering og elektrifisering vil generelt øke i femtiden, også i vår landsdel. Dagens overskudd på kraft i landsdelen kan i forholdsvis nær fremtid bli betydelig redusert, kanskje helt forsvinne i løpet av 5 år. Da står vi overfor et betydelig dilemma.
Behovet for ny kraft er derfor rykket betydelig nærmere. Batterifabrikken som nå bygges i Mo i Rana og Bjerkvik er nok basert på dagens kraftsituasjon, men en planlagt utvidelse har nok behov for betydelig mere kraft enn en i dag disponerer. I tillegg er det slik at store industristeder har en tendens til å tiltrekke seg annen næringsvirksomhet. I Alta klages det over at all ledig kraft går til fremtidig elektrifisering av gass-anleggene i Hammerfest, samt nye industri knytte til ammoniakkproduksjon. Det hindrer lokal næringsutvikling i Alta. På Helgeland mener en den fremtidige kraftsituasjonen er utfordrende. Fra aktører der er det allerede foreslått en nye 420 KV linje gjennom landsdelen fra sør til nord. Kampen om fremtidig kraft er utvilsom i gang. Nye kraftlinjer er utvilsomt viktig, men det store problemet er hvor en skal hente mere elektrisk kraft til en landsdel i utvikling.
I vår region er det vel få som ser for seg et stort økende fremtidig kraftbehov. Den nye 132 KV linjen gjennom Lofoten må vel antas å ha en reservekapasitet for noe økning av kraftforbruket i regionen. I denne sammenheng kan en vel stille spørsmål om regionen Lofoten og Vesterålen har behov for mere kraft fra et forslått stort vindkraftanlegg i Hadselfjorden.
Det er imidlertid flere momenter som hører sammen i spørsmål om kraftproduksjon i Hålogalands-regionen. En folkerik region med flere sentrale byer som Harstad, Narvik, Sortland og Svolvær, og forholdsvis folkerike distrikter. Det illustrer at en i fremtiden utvilsomt har et økende fremtidig behov for kraft i Hålogalandsregionen og da spesielt til et ekspanderende næringsliv. Den nye batterifabrikken i Bjerkvik gir klar signaler i så henseende. Det nye momentet er et eventuelt ønske fra Sverige om import til elektrifisering av gruvedriften i Kiruna som vil kreve betydelig mer kraft enn de i dag disponere. Det kan bli utfordrende også fra vår region. Både Lofoten, Vesterålen og Ofoten har vel samme kraftprodusent i nordre del av Nordland.
Her snakker en utvilsomt om et noe usikkert tidsperspektiv. Hvor lenge vil landsdelens overskudd på kraft vare, og hvilke alternativer har en i fremtiden. Det er særlig kraft til fremtidig næringsutviklingen i landsdelen som nå i større grad dras frem som en flaskehals. Uten tilgang til ny kraft synes ny næringsutvikling å bli satt på vent. I stede for en mengde vindmølleparker på land og nå også foreslått på øyer langs kysten, bør vi etter min menig ha is i magen.
Den fremtidige løsningen ligger i etablering av havvindparker langs kysten av Nord-Norge. Vind har vi utvilsomt nok av i vår del av landet. Plasseringen av disse havvindparkene og dimensjoneringen vil utvilsomt bli et stort diskusjonstema, samt ikke minst hensynet til fiskeriene og eventuelt også elektrifisering av våre produksjonsplattformer for olje og gas utenfor landsdelen.
Equinor har i disse dager etablert havvindparken Hyvind Tampen utenfor Vestlandet. Havvindparker ligger 140 km utenfor kysten av Vestlandet og på 260 til 300 meters dybde. Selv om dette anlegget bare skal produsere strøm til produksjonsplattformene for olje/gass i område, er dette utvilsomt begynnelsen på en utvikling som kan løse vårt fremtidige kraftbehov i landsdelen. I dag er dette utvilsomt ingen billig løsning visst en sammenligner med slike anlegg på land, men en fremtidig effektiv produksjon av slike vindkraftanlegg kan redusere kostnadene. Tidsmessig snakker en i dag om en 10 års periode før en etablering til havs. Der ligger utvilsomt det tidsmessige dilemma.
Utfra det behov vi ser i dag antar jeg at det i første omgang kan være fire aktuelle etableringer av vindkraftparker til havs.
- Kysten utenfor Helgeland. Da knyttet særlig til industristedet Mo i Rana og batterifabrikken som er i en byggefase, samt nytt anlegg for amoniakkproduksjon og annen industriproduksjon i området.
- Kysten utenfor Salten. Behovet ligger i industristedene i Salten og Ofoten. Etablering av batterifabrikk ved Narvik/Bjerkvik er også et poeng. Her må en også ta høyde for mulig eksport til Sverige.
- Kysten utenfor Hammerfest. Hammerfest har vel i fremtiden utvilsomt behov for mere elektrisk kraft ved eventuelt videre elektrifisering av gassanleggene, samt amoniakkproduksjon. I tillegg kan en legge behovet for mere kraft i område ved Alta.
- Kysten utenfor Berlevåg. Dette særlig hvis ideen gjennomføres med ilandføring av gass og et anlegg for amoniakkproduksjon blir realisert.
I tillegg til disse ser jeg for meg at det på noe lengre sikt vil være aktuelt med en havvindpark utenfor Senja. Dette knyttet til næringsutvikling i byene Harstad og Tromsø og områdene mellom disse byene. Det ligger nok noe lenger frem i tid. Det er mulig en havvindpark utenfor Berlevåg også vil kunne dekke opp behovet i område ved industriområdet ved Kirkenes. Alternativet er en havvindpark ytre del av Varangerfjorden. Jeg vil nok ut fra behovet, og som NVE har antydet, er havvindparker utenfor Helgeland og Hammerfest første prioritet.
En slik utbygging må selvsagt også ses i en større geografisk sammenheng. Det eksisterer i dag kraftlinjer fra vår landdel og inn i Sverige og Finland. Med utbygging av havvindparker langs vår kyst vil disse nærmest kunne oppfattes som et batteri ikke bare for oss, men også for våre to naboland. Med tilstrekkelig dimensjonering av havvindparkene, vil nye og oppgraderte kraftlinjer være aktuell til Sverige og Finland. Det vil kunne gi nye markeder for kraft fra vår landsdel til de nordre delene av Sverige og Finland og ny industri i disse områdene.
Er dette nok en ønskedrøm på linje med Nordnorgebanen? Ja, i dag er det nok det. Landsdelen er vel ikke foreløpig på kartet i denne sammenheng. Som vanlig vil vel både kostnader og behov være aktuelle motforestillinger, men som jeg har pekt på ovenfor, kan vi om få år stå overfor en mangel på kraft i landsdelen. Derfor vil havvindparker til havs være en nødvendig utvikling for å bringe vår landsdel inn i en ny tid med nye muligheter. Da er det viktig at vi har politikere som står opp for vår landsdel og vår fremtid.