At man er uenig i utfallet av en sak er ikke det samme som at vedtaket er ulovlig, udemokratisk eller at de som har en annen mening er blitt «kneblet».

Om få dager er det 8. mars, en dag hvor viktige milepæler i likestillingspolitikken markeres. Kanskje ble den viktigste avgjort i Stortinget 18. mai 1978. Men knappest mulig margin - EN stemmes overvekt - gjorde Stortinget sitt historiske vedtak om kvinners rett til selvbestemt abort, forøvrig mot stemmene til samtlige i de borgerlige partiene.

For få år siden ble det under overskriften «Høyre bruker pisk» presisert at høyres stortingsrepresentanter ikke fikk stemme etter egen overbevisning i spørsmålet om leger kan reservere seg mot å henvise til abort.

Det blir derfor noe hult når høyres kommunestyrerepresentant Børge Larsen fremstår oppbragt over at noen partier binder folkevalgte representanter til å følge partiflertallets syn og mener et knapt flertall er argument for at saken om vågan eiendom burde utsettes. Det er jo nettopp i krevende og viktige saker at stemmetallet blir jevnt og at flere partier da binder sine grupper, også Høyre.

Det Larsen kaller maktarroganse kaller jeg å forvalte den politiske makten vi er tildelt for å gjennomføre politikken vi som politisk flertall mener er til det beste for kommunens innbyggere. Det vil vi fortsette med.

I saken om Vågan Eiendom ble vi etter en omfattende evaluering bedt om å ta stilling til om de ansatte skal være organisatorisk underlagt den ordinære kommunale virksomheten eller, som nå, som egen juridisk enhet organisert som kommunalt foretak.

Det er direkte feilinformasjon når noen hevder at dette vil føre til at ansatte mister jobbene sine. Slike utsagn skaper en helt unødig utrygghet hos de ansatte i Vågan Eiendom. Den verdifulle jobben de gjør er viktig og nødvendig for driften av alle kommunens enheter, uavhengig hvilket organisasjonsnummer eiendomsforvaltninga sorterer under.

Når Larsen og andre påstår at denne debatten er «kneblet» faller det på sin egen urimelighet. Det er vel knapt noen saker i senere år der uenighet er kommet sterkere til uttrykk, både gjennom avisartikler og leserinnlegg, sosiale medier og deltakelse i demokratisk partibehandling, for eksempel i Vågan Arbeiderparti.

Alle som velger å bli medlem av arbeiderpartiet, og påtar seg folkevalgte verv, vet at våre vedtekter sier at etter en sak er behandlet i partiets organer følger vi som folkevalgt partiflertallets beslutning dersom flertallet ikke bestemmer noe annet. Å følge flertallets vedtak er også kjernen i det vi kaller demokrati.

Det vil være naturlig at de som ikke kan eller vil følge vedtektene ikke melder seg inn i partiet vårt eller forblir medlemmer. Et redelig alternativ er at man i stedet arbeider aktivt for å endre denne delen av partivedtektene. De siste seks årene har imidlertid ingen medlemmer av Vågan Arbeiderparti bedt om at vedtektene drøftes og det er ikke fremmet forslag om vedtektsendring verken i styremøter, medlemsmøter eller årsmøter.

Bindende vedtak for partigruppa vår ble først problematisert da medlemsmøtet ble bedt om å gi dispensasjon fra binding i sak om Vågan Eiendom. Flertallet av de 33 medlemmene som deltok (cirka 2/3) besluttet at medlemsmøtets flertallsvedtak i saken skulle være bindende for kommunestyregruppa – uansett utfall. Utfallet var ikke gitt, men etter to timers debatt, der representanter med ulike synspunkt med tydelighet argumenterte for sine synspunkt, gjorde medlemsmøtet sitt vedtak med stort flertall. Et vedtak vi som folkevalgte i arbeiderpartiets kommunestyregruppe selvsagt lojalt har fulgt opp.

At Arbeiderpartiet, eller andre politiske parti, ikke er en søndagsskole er jeg glad for. For meg var søndagsskolen en hyggelig syssel der budskapet ble presentert uten motstand eller motstemmer. Dét er ingen god oppskrift for politisk kraft og framdrift. Politikk krever per definisjon diskusjon, sparring og motstemmer om man i fellesskap skal komme fram til gode løsninger. Det Arbeiderpartiet har mest til felles med søndagsskolen er et sterkt fellesskap, for vår del knyttet til sosialdemokratiske verdier, god fordelingspolitikk og et trygt arbeidsliv.

Lena Hamnes

Gruppeleder Vågan Arbeiderparti