Bjørn Ragnar Larsen - Områdesjef Heimevernet

Til tross for en heroisk kampinnsats for Norges selvstendighet med gode allierte, ble overmakten for stor og de formelle kamphandlinger i Norge opphørte 10. juni 1940.

Kampen mot okkupasjonsmakten fortsatte i eksil med regjeringen og Hans Majestet Kongen i Storbritannia, med militære styrker i alliert innsats gjennom hele krigen. Hjemme ble det etter hvert en betydelig motstandskamp, både med og uten våpen.

Vi må heller ikke glemme Norges viktigste bidrag i krigen mot Nazi-Tyskland – vår store handelsflåte.

Både USA sin president Roosevelt og Storbritannia sin statsminister Churchill har lovprist den norske handelsflåten sin store betydning, og sagt at den tilsvarte 1 million soldater i de allierte sin krigsinnsats i Europa.

Det tok 5 lange år før de allierte omsider seiret over Nazi-Tyskland. Angrepet og okkupasjonen krevde store offer både hjemme og ute, hvor nordmenn ofret sine liv i kampen.

Disse offer ble gitt for at vi som folk og nasjon igjen skulle kunne leve i fred og frihet, i et folkevalgt demokrati.

8.mai 1945 ble Norge atter et fritt og selvstendig land.

Et gufs fra fortiden

Nok en gang har naiv ettergivenhet for eneveldige diktatorer brakt en større krig til Europa. Putins brutale utvidelse av krigen i Ukraina 28.februar har også medført en større risiko for en utvidet krig i Europa.

Vi i de vest-europeiske landene har igjen ikke villet ta se realitetene, på tross av forvarslene som angrepet på Georgia i 2008 og starten på krigen i Ukraina i 2014. Våre allierte i Øst-Europa har nok hatt et mer realistisk syn på dette, selv om dette ikke har vært tilstrekkelig til å vekke Vest-Europa fra dvalen.

Det har ikke manglet på advarsler, og Putin har aldri lagt skjul på sine ambisjoner hvor det gamle Sovjets grenser er gjenopprettet i et nytt russisk imperium. I et slik bilde er det ikke plass til verken rettferdighet, selvråderett eller frie valg. Krigen i Ukraina er mer enn en brutal katastrofe for det ukrainske folk, det er også et angrep på de samme verdier og levesett som vi setter så høyt her i Norge – fred, frihet og et folkestyrt demokrati.

Det er derfor vår moralske plikt å bistå demokratiet i Ukraina og det heroiske ukrainske folk, på best mulig måte i kampen mot Putins brutale krig og forsøk på å utslette våre felles verdier.

Vi må tro dette ikke kan skje her hos oss i Norge. Men spenningen internasjonalt er stor, og ting forandrer seg raskt. Alle innbyggere i Norge må derfor være klar til å verne, og om nødvendig kjempe, og gi de offer som er nødvendig for vårt land, vårt folk og våre verdier – slik at vi kan fortsette å leve i fred og frihet, med et folkevalgt demokrati.

Veteraner

Frigjøringsdagen er også Veterandagen, hvor vi skal hedre alle soldater som har stått på vakt og tjenestegjort for Norge, både under andre verdenskrig og i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig.

Norge har en lang tradisjon knyttet til deltagelse i internasjonale operasjoner, sammen med gode allierte, oftest i regi av FN eller NATO. Norske soldater har vært representert i internasjonale operasjoner siden Tysklandbrigaden ble satt opp i 1947, fram til dagens pågående operasjoner – mange plasser rundt omkring i verden.

Uavhengig av politisk perspektiv er det viktig å gi anerkjennelse for den innsats den enkelte soldat har gjort. Soldater i internasjonale operasjoner sin vilje til innsats og offer har alltid vært på vegne av Norge som nasjon. Våre veteraner skal derfor hedres for den jobben som de gjør, har gjort og kommer til å gjøre i mange konfliktområder rundt omkring i verden.

Vi må heller ikke glemme det offer veteranenes familier har måtte gjøre. De nærmeste har også rett til anerkjennelse for veteranens innsats – både med det å måtte leve med den risiko som alltid er til stede for at noen nære blir skadet i tjeneste, og ikke minst knyttet til de som måtte oppleve utfordringer knyttet til å skulle gå tilbake til et sivilt liv igjen, etter endt tjeneste.

Markering av 8. mai 2022

Ordførere vil sammen med Heimevernet og veteranforeninger i Lofoten gjennomføre minnemarkeringer og medaljeutdelinger:

• Kransenedlegging - Minnebauta Moskenes kirke, kl.10:00 • Kransenedlegging - Minnebauta Flakstad kirke, kl.1200 • Kransenedlegging - Minnebauta Buksnes kirke, kl.1330 • Medaljeutdeling – Leknes, Lofoten House of Veterans sine lokaler, kl.14:30 • Kransenedlegging - Minnebauta Svolvær kirke, kl.1800 • Medaljeutdeling – Svolvær, Thon hotell Svolvær, kl.18:30

Jeg oppfordrer alle til å vise sin respekt og anerkjennelse til våre veteraner og deres innsats fra andre verdenskrig og fram til i dag, ved å delta på disse minnemarkeringene.

Takk

8.mai skal vi hedre og gi en stor takk til våre veteraner sin innsats for vårt samfunn, og deres innsats til å fremme fred og frihet både hjemme og ute. Vi må samtidig huske at veteranene er rundt oss hver eneste dag, og må ikke bare hedres på en dag som i dag – men gis plass til å være veteraner alle dager i året.

Alle veteraner som har stått på vakt for Norge i inn og utland i over 80 år, og de som har representert Norge i internasjonale operasjoner, på godt og vondt:

Dette er deres dag. Takk for innsatsen og ditt bidrag for demokrati, fred og frihet!

Gratulerer med dagen!

Lofoten Heimevernsområde 16201

Bjørn Ragnar Larsen

Områdesjef/Kaptein

Bilde utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum:

Pansersperringer i Vestfjordgata meisles ned 8.mai av tyske soldater. Mange av tyskerne var leie av krigen og begynte uoppfordret og meisle ned en solid pansersperring som sto i Vestfjordgata. Hvis musikken som spilte omtrent dag og natt passerte, så stoppet de arbeidet for ikke å forstyrre.

Men mange var møtt frem for å bivåne noe skadefro at sperringene ble fjernet av tyskerne selv. Personen som står noe til venstre for midten av bildet og dirigerer at folk ikke skal komme for nært, er Magnar Pettersen. Han hadde fått moren sin til å sy ham en slags «Milorg-kjeledress» som han har på seg. Trolig var han inspirert av Churchill som hadde fått laget seg en selvkonstruert merkelig kjeldress som var praktisk og som han bruke mot slutten av krigen.

Når sperringen til slutt var nede ut på ettermiddagen, så gikk alle igjennom og opp Vestfjordgata for å vise at nå var det vi som bestemte. 8.mai 1945 var en stor dag hvor folk pyntet seg før de dro ned til sentrum av byen.

William Hakvaag