Vi politikere kan ikke utsette oss bort fra krevende beslutninger. Det er nettopp hensynet til kommunens økonomi som gjør at vi bør bygge et flerbruksbasseng i Kabelvåg.

Svolvær Svømmehall kan bli stengt når som helst. Ryker bassenget i Svolvær før det er bygget et nytt basseng risikerer vi at de to små bassengene i Henningsvær og Digermulen i flere år blir eneste tilbud til kommunens 1500 skoleelever og brukere på ettermiddagstid. Vi trenger ingen ny utredning eller innleid konsulent for å fortelle oss at det ikke er holdbart. Å utsette saken mens konsulenthonorarer vokser er derfor det aller dårligste alternativet.

Vågan Kommune må sørge for å gi våre barn og unge lovpålagt og bedre og mer svømmeopplæring og gi øvrig befolkning gode, helsefremmende tilbud om aktivitet i vann. Begge deler er lønnsomt for den enkelte, for samfunnet og for kommunen. I tillegg redder det liv.

I saksutredningen om kapasitet hos et sentralt badeland legger man til grunn at elever i Vågan skal tilbys i gjennomsnitt 9,3 bassengtimer per skoleår. Dette fordelt på 10 timer i første klasse, 16 timer i 2.til 4 klasse, 25 timer totalt på mellomtrinnet (en time hver femte uke i gjennomsnitt) og 10 timer ett av årene på ungdomstrinnet. 93 timer jevnt fordelt gjennom skoleår betyr en bassengtime hver fjerde uke. For noen elever er dette være vesentlig mer enn i dag, for elevene ved Svolvær Skole er det betraktelig mindre. For en kystkommune som Vågan mener vi det er alt for lite.

Et nytt basseng som 2521-konseptet eller tilsvarende har 525 kvadratmeter «badeflate» og er temmelig nøyaktig dobbelt så stort som dagens svømmehall med et basseng på 262,5 kvadratmeter. Vi vil bygge et kostnadseffektivt flerbruksbasseng med lavest mulige driftskostnader der opplæringsbasseng, terapibasseng og treningsbasseng er integrert i en løsning og der man selvsagt kan ha flere klasser samtidig i bassenget. Ved å bygge et slikt basseng i Kabelvåg sikrer vi god kapasitet og tid til å finne den beste løsningen for basseng i Svolvær – enten det blir badeland eller tilsvarende som i Kabelvåg.

I det enstemmige kommunestyrevedtaket om finansielle måltall (desember 2020) står følgende «Netto lånegjeld i % av driftsinntekter bør reduseres fra 2025, planlagt nivå i 2023 er 161 %. Netto lånegjeld er per i dag ca 137% og vil øke ytterligere som følge av store investeringer i skole, formålsbygg og idrettsanlegg de neste årene»

Sagt på en folkelig måte visste kommunestyret allerede da man vedtok måltallene at lånegjelden ville være langt over det anbefalte nivå noen år framover. For de folkevalgte i kommunestyret vet jo at investeringsvedtakene fra forrige periode – med en annen politisk ledelse, utbygging av Kabelvåg Oppvekstsenter, Vågan lokalmedisinske Senter, Strauman Skole og Svolvær Skole (3 etg / kulturskole) alene har økt lånegjelden med tett på 500 millioner. Vedtakene var enstemmige, men at gjeldsgraden øker nå er en planlagt og forventet konsekvens av at disse prosjektene ferdigstilles og lånene nå tas opp.

Kommunestyret har med vedtaket erkjent at de finansielle måltallene ikke er innen rekkevidde de nærmeste årene fordi vi også vet at rådhuset og svømmehallen holder på å falle fra hverandre og fordi posisjonspartiene i forrige periode, også Frp, valgte en delt skoleløsning i Vestre Vågan med en konsekvens at vi må bygge ny skole på Gimsøy, dagens skolebygg er full av råte, fukt og har elendige arbeidsforhold både for elever og ansatte

Det er selvsagt fristende for Frp og andre å løpe fra ansvaret og «glemme» tidligere vedtak når man skal argumentere mot et prosjekt man aldri har ønsket og like fristende er det nok å skylde dette på manglende økonomisk styring hos nåværende posisjon.

I Frps og Thorvaldsens egendefinerte kulerammepolitikk er det et selektivt utvalg av «fakta» det lyttes til.

Mageplask er å langt å foretrekke om alternativet er å synke til bunns.

Lena Hamnes Varaordfører (Ap)

Christer Jakobsen Leder hovedutvalg kultur, oppvekst og inkludering. (Ap)