2022 ble et paradigmeskiftet for Våganavisa, særlig i perioden fra juni og ut året. Da gikk vi over til nytt publiseringssystem, fornyet halve staben og jobbet målrettet for å få en mye tydeligere nyhetsprofil.
Vi profesjonaliserte den daglige redaksjonelle driften, og ikke minst måten vi redigerer fronten på. I juni ansatte vi nyhetsredaktør, som tok over ansvaret for det redaksjonelle arbeidet og den digitale presentasjonen.
I september fikk økte vi staben ytterligere da vi fikk en ny journalist, som gjorde at vi ble mer slagkraftige og fikk flere hender. Alle disse endringene har gjort at vi i Våganavisa nå definerer periodene før og etter juni i fjor, som to forskjellige tidsepoker.
Med tanke på den nevnte profesjonaliseringen, begynte vi også med helgevakter i oktober. Det gav umiddelbart utslag på trafikktallene.
Fra å ligge på mellom 10- 0g 15.000 sidevisninger per uke frem til juni, økte tallene jevnt og trutt. Ved utgangen av året lå vi stabilt på 30.000 sidevisninger, hver uke.
Fakta om («navn på mediehuset»):
Samlet opplag: 1558
Utgiversted: Svolvær med Vågan som nedslagsfelt
Daglige lesere totalt: Dette har vi dessverre ikke tall på
Daglige lesere på nett: Ikke tall på
Daglige lesere på mobil: Ikke tall på
Papirutgave: En gang i uken, hver onsdag
Redaksjonelle årsverk: 4 redaksjonelle årsverk
Antall sider produsert: ca. 1900 sider produsert
Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 73/27
Antall lederartikler: Her blir det antakelser pga. systembytte i juni i fjor, men ca. 30
Antall kommentarer: ca.16
Antall leserinnlegg på nett: ca. 80
Antall refuserte leserinnlegg: ca. 15
Antall gjestekommentarer: ca. 20
Antall kronikker: 10
Mål og prioriteringer:
Våganavisa dekker i hovedsak Vågan kommune, men med noen få avstikkere utenfor kommunegrensen. Målet vårt er å være tett på folket som bor i Vågan. Vi skal lage både små, store og harde saker i ulike kategorier.
Fellesnevneren er at de aller fleste skal være vinklet på folk, uavhengig av om det er en gladsak eller mer alvorlig reportasje. Dette lykkes vi selvsagt ikke med hver gang, men det er i alle fall det vi streber etter.
Siden Våganavisa har snudd bunken og startet på nytt, har vi en tydelig strategi på hvilke stoffområder vi skal prioritere. I hovedsak er det næringsliv, bolig/eiendom, sport/fritid og human touch.
Det betyr selvsagt ikke at andre sakskategorier utelukkes, men de blir ikke prioritert like hardt. Det er også enkelte saker vi ikke lenger publiserer på nett, men noen av disse kan være aktuelle for papir. Utover høsten begynte vi å se resultatet av disse prioriteringene.
Avisens samfunnsrolle
Det er særlig to saker som har hatt betydning og skapt mye debatt hos våre lesere i 2022, den såkalte bassengs-saken og Garsosen-saken.
Førstnevnte sak skriver jeg litt om lenger ned, under overskriften «viktige saker». Saken, som i korthet handler om hvor i kommunen det skal bygges nytt basseng, og hvordan det skal drives, førte til mye debatt og flere oppfølgere fra vår side.
En annen sak skapte også mye engasjement, saken om fjæra i Garsosen. Planen var egentlig at en utbygger skulle fylle inn og bygge ny vei, parkeringsplass og 24 boliger. Men etter at Karianne Laagstein, et titalls naboer og andre svolværinger begynte å engasjere seg, har de fått flere tilhengere til ideen om å verne og rydde opp i fjæra. Også denne saken genererte flere oppfølgere og en del debatt, både i form av leserinnlegg og kommentarer på Facebook.
På spørsmålet om i hvilken grad Våganavisa har vært «talerør for- og kritisk medspiller til- en positiv utvikling lokalt og regionalt», vil jeg si at vi har lyktes noenlunde med det, men primært lokalt. I de to nevnte sakene har vi vært rimelig flinke til å belyse flere sider av saken, selv om vi nok kunne hatt enda mer mangfold i både vinkling og kildebruk.
Priser
Våganavisa har foreløpig ikke opprettet en intern priskategori. På slutten av året delte vi ut prisen «Årets Bedrift», som vi har gjort i 13 år. I fjor gikk prisen til Axel Jacobsen Maskinforettning.
Journalistfaglig utvikling
Våganavisa har gjennomført ett kurs i sosiale medier i 2022. Journalistene har også gjennomført digitalt datakurs. I tillegg har en av våre journalister fulgt Norsk Journalistslags startkurs.
Vi har jobbet en del med journalistisk utvikling i løpet av året. Det har primært foregått gjennom oppfølging og konstruktive tilbakemeldinger på saker. Hver mandag har vi et møte der vi går gjennom uka som gikk, inkluderte noen av sakene som har utmerket seg på godt og vondt.
Når det gjelder konkurransesituasjonen i Vågan, er den tøff. Lofotposten har eksistert i godt over 100 år og er ofte på, særlig på hendelsesnyheter og blålyshendelser.
Dette gjør at vi må prioritere knallhardt hvilke saker vi skal jobbe med, slik at vi ikke bare blir løpende etter dem. Det er noe vi gradvis lyktes bedre med utover høsten. Men det er fortsatt en vei å gå.
Etikk
Våganavisa har ikke vært klaget inn til PFU i 2022. Vi hadde heller ikke saker på trykk som var i «faresonen».
Kilder
Kildebruk er noe vi har diskutert i ny og ne. Det handler særlig om at vi har for få kvinnelige kilder litt for ofte. Og at det blir for mye gjenbruk av enkelte kilder. Ett markant eksempel i så måte, er ordføreren, og enkelte lokalpolitikere. Vi har fortsatt en god vei å gå, men har blitt noe flinkere til å tenke kildevariasjon. At vi fortsatt har for få kvinnelige kilder, er det ingen tvil om. I tillegg kan vi også bli bedre til å slippe til yngre kilder.
Mest leste saker
Dette var våre fem mest leste saker i 2022:
1. Behandlingsform som tilbys i Svolvær, fikk anerkjent pris - vaganavisa.no
5. Nå kan du ikke lenger parkere bilen din her - vaganavisa.no
Årets beste bilder
Her er et lite knippe bilder tatt av våre fotografer i 2022.
De viktigste sakene
Dette er noen av de viktigste sakene vi har jobbet med i 2022 - ikke i prioritert rekkefølge:
Boligprosjektet ved Langåsparken:
Det var knyttet stor spenning til om kommunestyret ville gå videre med utbygger Erik Berg Blomstrands foreslåtte boligprosjekt, der planen var å forene det med Langåsparken. Prosjektet møtte stor motstand før det kom til politisk behandling. Kommunestyret sa til slutt nei: – Jeg er ikke overrasket. Nå er dette prosjektet skrinlagt, sa Berg Blomstrand etter vedtaket.
Skuffet over vedtak: – Vi ønsker å utvikle, men får ikke lov - vaganavisa.no
Garsosensaken:
Siden Facebook-gruppa «Garsosen: fra kloakkfjære til bynær badeplass» ble opprettet har over 1100 personer meldt seg inn. Planen var egentlig at en utbygger skulle fylle inn og bygge ny vei, parkeringsplass og 24 boliger. Men etter at Karianne Laagstein, et titalls naboer og andre svolværinger begynte å engasjere seg, har de fått flere tilhengere til ideen om å verne og rydde opp i fjæra. Saken har skapt stort engasjement lokalt.
https://www.vaganavisa.no/nyheter/i/y66wpA/vi-oensker-kun-aa-verne-fjaera-og-rydde-opp-i-den
Bassengssaken:
Debatten om å bygge nytt basseng i Vågan kommune, og ikke minst hvor det skal ligge, har pågått i flere år og har vært gjenstand for sterke meninger. Saken var en het potet hele høsten i fjor, og i november ble det omsider gjort et vedtak i kommunestyret:
Kritisk til håndteringen av bassengsaken: – Vi kan ikke stole på lokalpolitikerne - vaganavisa.no
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
1. Offentlighetsloven og innsynsretten er kanskje pressens beste redskap for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Hvilke erfaringer har redaksjonen med journaljakt? Blir det praktisert? Møter dere motstand fra kommuneadministrasjonen eller andre?
Redaksjonen har i liten grad praktisert journaljakt i 2022 år, med noen få unntak. Det har å gjøre med at vi som nevnt tidligere har hatt hendene fulle med å bygge bedriften på nytt. Men vi har dette på agendaen og skal kurse journalistene i innsyn inneværende år.
Konserntilhørigheten innebærer mange fordeler, særlig med tanke på den digitale transformasjonen, men også på en rekke andre måter. Men kan det være fare for at avisene blir for like? Er det fare for at lokalt særpreg, egen redaksjonell profil og originalitet går tapt? Er innholdsutviklere på konsernnivå blitt konkurrenter til redaktørene? Er mediemangfoldet truet?
Ja, det er det absolutt en reell fare for. Og etter mitt syn er det nettopp mange aviser som allerede er for like. Mange redaktører er løper nok litt for mye ærend for konsernene og er redde for å skille seg ut. Om ikke mediemangfoldet er direkte truet per i dag, tror jeg det kan bli en realitet litt frem i tid.
Jeg tror at, i alle fall på sikt, er det aviser med redaktører og ledere som tør å gå mot strømmen som vil ha de mest unike og særegne produktene. Og kanskje også de mest slitesterke. Men vi har ikke kommet dithen at innholdsutviklerne på konsernnivå er redaktørenes konkurrenter.
Samtidig må en hver redaktør være bevisst på at utviklernes stadig større innflytelse aldri blir en hemsko, men et kontinuerlig supplement til videre utvikling.
Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken minner oss om rettsstatens skjørhet og om viktigheten av kritiske røster og god journalistikk. Hva er redaksjonens reaksjon på denne og lignende type saker? Bidrar disse sakene til bevisstgjøring, ikke minst om kriminal- og rettsjournalistikken?
Vi har ikke diskutert disse sakene inngående i redaksjonen. Men vi er like rystet og perplekse over hvordan det er mulig å utføre så slett politiarbeid og å ta så mange irrasjonelle og feil valg som åpenbart har vært tilfelle i begge disse sakene.
Begge disse sakskompleksene befinner seg på atskillig mer avansert nivåer enn det vi opererer med i vår dekning av kriminalitet. Samtidig har det gjort oss mer bevisst på hvor viktig det er å være grundig og etterrettelig når vi jobber med lokale saker. Og at man kun forholder seg til fakta, og ikke følelser og subjektive preferanser.
Dersom man velger det siste, har begge de nevnte sakene vist hvor fatale konsekvensene kan bli.