pressemelding

Med et vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene på anslagsvis 70 milliarder kroner, er den første opptrappingen av ekstra vedlikeholdstilskudd positivt. Men likevel marginalt sammenlignet med det enorme behovet. Med nær ti milliarder i etterslep bare i Nordland, gir det seg selv at fylkeskommunene trenger å få styrket sine rammer, påpeker nestleder i fylkesrådet i Nordland, Svein Eggesvik, i en pressemelding.

FOT LITE TIL AT DET MONNER

Fylkesråden mener det er positivt at det er opprettet en tilskuddsordning for fylkesvegene i statsbudsjettet. Men han påpeker at 290 millioner kroner fordelt på landsbasis blir alt for lite til at etterslepet kan reduseres.

– Dersom ambisjonen i Hurdalsplattformen om å redusere vedlikeholdsetterslepet skal oppfylles, må det en større satsing til. Det er viktig at det blir en forutsigbar ordning, slik at fylkeskommunene kan planlegge prosjekt som tar tid å få realisert, underbygger Eggesvik.

NULL- OG LAVUTSLIPP

Stortinget har klare vedtak knytte til at kollektivtrafikken skal være basert på null- og lavutslippsteknologi. I forslag til statsbudsjett er det i følge Eggesvik for lite virkemidler til at kystfylker som Nordland vil kunne innføre null- og lavutslippsløsninger på hurtigbåt- og fergesamband, uten at dette vil gå på bekostning av tjenesteproduksjonen i alle andre sektorer.

– Vi ber derfor kort og godt om at Stortinget bidrar til å kompensere fylkeskommunene som velger null- og lavutslippsløsninger på ferger og hurtigbåter. Dette handler om det nasjonale klimabudsjettet. Potensialet er stort i maritim sektor. Og vi skal gjerne ta vårt ansvar i det grønne skiftet. Men fylkeskommunene må ikke bli satt i en skvis der det å kutte klimautslipp, blir satt opp mot andre tjenester til nordlendingene.

REGIONAL UTVIKLING

Bevilgningene til regional utvikling er blitt redusert i en årrekke. Disse midlene er svært viktige for å følge opp regjeringsplattformens ambisjon om å styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken.

– Kutt i bevilgningene til de regionale forskningsfondene er ett eksempel på en svekking av fylkeskommunenes mulighet til å stimulere til innovasjon. Den sentraliseringen som har overført midlene til kunnskapsklynger i storbyene, gir ingen utvikling for næringslivet i distriktene. Dette kan også forsinke det grønne skiftet som vi ser svært gode eksempler på i Nordland, eksempelvis i grønn industriutvikling, påpeker Eggesvik.

SITUASJONEN FOR INNOVASJON NORGE

Reduksjonen av bevilgningene til Innovasjon Norge, vil representere en alvorlig nedbygging av selskapets mulighet til å være til stede i hele landet. Regjeringsplattformen legger opp til å gi Innovasjon Norge et «tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene».

– Men her må det være samsvar mellom ord og handling. Med slike ambisjoner vil det være helt feil å gjennomføre kuttforslagene som nå ligger inne i statsbudsjettet. Dette handler om å skape vekst i hele landet – og i hele Nordland – ikke bare i de store byene, avslutter fylkesråd Svein Eggesvik.