Denne artikkelen ble først publisert i VG.

Dagen forskerteamet har ventet på et helt år nærmer seg nemlig med stormskritt.

– Jeg tror gjengen kommer til å få sove dårlig inn mot helgen, sier Keno Ferter.

Han er fiskeribiolog og forsker i Havforskningsinstituttet og en del av teamet som jakter haiarten brugde i Lofoten for å merke dem.

Målet med å merke brugdene er å innhente informasjon om hvor den utrydningstruede arten ferdes i norske farvann.

I fjor merket forskergjengen tre brugder med merker som etter planen skal løsne til helgen, og som kan fortelle teamet om bevegelsene til brugdene det siste året.

MERKE: Et av de to typene merke forskergruppen fra Havforskningsinstituttet bruker på brugden. Foto: Mattis Sandblad / VG

– Vi jobbet i to uker i fjor med å feste disse tre merkene, sier Ferter.

I tillegg vil doktorgradsavhandlingen til stipendiat Antonia Klöcker i stor grad være basert på dataene de etter planen skal få tilbake enten 1. eller 2. juli.

– Dataene fra brugdene vi merket i fjor er helt avgjørende for Antonia, sier Ferter.

Men. Det er et mulig skjær i sjøen.

Det er ingen garanti for at forskerne får tilbake merkene i det hele tatt.

– I utgangspunkt skal det gå fint å få disse merkene tilbake, men vi har hatt tilfeller hvor vi ikke har hørt noe fra merker vi har satt, sier Ferter.

I all hovedsak er det to situasjoner som kan føre til at forskerne ikke får merkene tilbake:

– Den ene er batteriproblemer. Vi bruker veldig avanserte verktøy, så batteriet kan svikte. Den andre er at det kan vokse alger på antennen.

– Dersom det har kommet alger på merket kan det komme opp til vannoverflaten, men da er det usikkert om vi får kontakt med satellitten og får posisjonen på hvor den er, sier Ferter.

KONSENTRERT: Keno Ferter på brugde-jakt i Vestfjorden utenfor Svolvær Foto: Mattis Sandblad / VG

I fjor fikk forskerne inn tips om tre brugder via portalen «dugnad for havet».

– I år skjønte vi at vi måtte få med publikum i enda større grad, forteller Ferter.

Med dét var haitelefonen et faktum.

Siden haitelefonen ble lansert, har den knapt stått stille, og i år har forskerne merket åtte brugder.

PRESIST STIKK: Her setter fiskebiolog og forsker Otte Bjelland et merke på en brugde. Foto: Mattis Sandblad / VG

Banebrytende data

Det er i dag veldig lite forskning på brugde. I Norge har den så å si ikke blitt forsket på, men det er noe mer forskning på haiarten i Storbritannia og Irland.

Det ville Havforskningsinstituttet gjøre noe med. De startet prosjektet «Sharks on the move», i 2022 og ba publikum om hjelp til å finne haiene langs norskekysten, så de kunne merke og følge dem.

– Merkene vi satt i fjor er første gang brugde blir merket. Det har aldri blitt gjort før.

– For brugde er dette derfor banebrytende forskning, konstaterer Ferter.

Om forskerne får tilbake merkene, får de informasjon om hva brugdene gjør i løpet av et døgn, og de er i stand til å danne seg et bilde av hvor brugden har vært basert på temperatur, soloppgang og solnedgang og hvor dypt brugden har svømt.

SAMARBEID: Tekniker Jan Hinriksson, fiskebiolog og forsker Otte Bjelland, fiskeribiolog og forsker Keno Ferter og stipendiat Antonia Klöcker. Foto: Mattis Sandblad / VG

– Hvor tror dere merkene kommer opp?

– Det bestemmer brugdene, ler Ferter.

– Egentlig er det en milepæl å høre noe fra merkene vi satt i fjor i det hele tatt. Kanskje de er på andre siden av Atlanterhavet. Det er virkelig ikke godt å vite.

Observasjoner av hai meldes inn til Havforskningsintuttets «hai hotline» +47 55 23 85 60