– Vi har ikke sett så lite skrei siden 2001, sier havforsker og toktleder Edvin Fuglebakk om de nyeste resultatene fra skreitoktet.
Toktet fant sted i månedsskiftet mellom mars og april, og nå er toktrapporten med de første resultatene nettopp blitt publisert.
Forskerne bemerker først og fremst at de store forekomstene av skrei ikke var der den tradisjonelt pleier å være.
– Vi fant mest fisk på yttersiden av Lofoten, men det var lite på de tradisjonelle fiskeplassene inne i Vestfjorden, sier havforskeren i en artikkel publisert på HI.no.
En del magre år Skreitoktet er en del av den årlige overvåkingen av torskebestanden i Barentshavet, som regnes som verdens største torskebestand. Hvert år i månedsskiftet mars/april dekker toktet området rundt Lofoten og Vesterålen når torsken fra Barentshavet kommer inn til kysten for å gyte.
– Disse områdene har vært kjent for sesongfiske etter skrei i tusenvis av år, sier Fuglebakk.
Rett inn i kvoterådet Målingene fra toktet går inn i en tidsserie som går tilbake til 1985.
– Det vi er mest interessert i er hvor mye torsk i de forskjellige aldersgruppene som kom til Lofoten for å gyte i år, sier Fuglebakk.
Disse resultatene går direkte inn i kvoterådgivingen – sammen med vintertoktet, økosystemtoktet i Barentshavet og fangststatistikk fra kommersielle fiskerier.
– Årets resultat føyer seg inn i rekken av en del magre år etter en veldig høy topp. Tiåret fra 2010 var preget av meget godt gyteinnsig, sier havforskeren.
Fulle fiskemager Forskerne observerte også noe interessant i magene til de gyteklare fiskene: mye mat.
– Vi fant ganske mye magefyll på gytetorsken, så vi vet at de har spist mye. Vanligvis har de hatt nesten tomme mager, sier Fuglebakk.
Forskerne la merke til den samme trenden også i fjor. Et gytetokt litt nord for Lofoten tidligere i år så også det samme.
– Ifølge læreboken skal fisken slutte å spise og begynne å gyte på den tiden av året. Vi vet ikke hvorfor torsken gjør dette, men den følger i hvert fall ikke lærebok-oppførselen, sier Fuglebakk.