Siste halvår av 2022 ble et såkalt paradigmeskifte for Våganavisa. Da tok vi tydelige grep for å øke trafikken, få en tydeligere nyhetsprofil og ikke minst få flere abonnenter. Denne begynnende trenden har vi klart å bygge videre på gjennom hele 2023. Resultatene har vært merkbare.
Fra å ligge på rundt 35.000 sidevisninger fra første uka i januar, lå vi på i overkant av 50.000 ved utgangen av året. Som en direkte følge av dette, har antallet abonnenter gått fra 1.100 ved årets inngang, til 1.448 12 måneder senere.
Samtidig er det et faktum at fjoråret var et knakende godt nyhetsår med mange hendelser i lokalsamfunnet det bare var å gripe tak i. Blant disse var sykehuskampen i Lofoten, forslag om skolenedleggelse, nedleggelse av omsorgsbolig og avvikling av hjørnesteinsbedrifter.
Vi var tett på disse hendelsene i både kortere og lengre tid. Ut av det ble det mye journalistikk som har engasjert våre lesere.
Fakta om Våganavisa:
· Samlet opplag: 1753
· Utgiversted: Svolvær med Vågan som nedslagsfelt
· Daglige lesere totalt: Dette har vi dessverre ikke tall på
· Daglige lesere på nett: Ikke tall på
· Daglige lesere på mobil: Ikke tall på
· Papirutgave: En gang i uken, hver onsdag
· Redaksjonelle årsverk: 4 redaksjonelle årsverk
· Antall sider produsert: ca. 2000 sider produsert
· Fordeling redaksjonelt stoff/annonser: 79/21
· Antall lederartikler: Ingen
· Antall kommentarer: ca.17
· Antall leserinnlegg på nett: 100
· Antall refuserte leserinnlegg: ca. 15
· Antall gjestekommentarer: ca. 25
· Antall kronikker: 25
Mål og prioriteringer:
Våganavisa dekker i hovedsak Vågan kommune, men med noen få avstikkere utenfor kommunegrensen.
Målet vårt er å være tett på folket som bor i Vågan. Vi skal lage både små, store, myke, gøyale og harde saker i ulike kategorier. Vi skal være kritiske til makta, få frem urettmessige forhold, men også løfte frem det positive som skjer i kommunen. Og ikke minst innbyggerne som bor her.
Fellesnevneren er at stoffet så langt det lar seg gjøre, skal være vinklet på personer, uavhengig av sjanger.
Alt detter er nedfelt i vår strategiplan. I så måte var 2023 det første hele året der vi jobbet etter denne. I tillegg til betydelig trafikkøkning og solid vekst i abonnementstallet, har vi også tatt nye steg som en slagkraftig og allsidig nyhetsaktør i kommunen.
Våganavisa har en tydelig strategi på hvilke stoffområder vi skal prioritere. I 2023 var det næringsliv, bolig/eiendom, sport/fritid og human touch.
Vi har særlig lykkes med næringsliv og arbeidsliv, men har også hatt god respons på flere saker innen både sport/fritid og human touch.
Det betyr selvsagt ikke at andre sakskategorier utelukkes, men de blir ikke prioritert like hardt.
Selv om vi har en digital først-strategi, er papiravisa fortsatt svært viktig i Våganavisas portefølge. Både fordi den har mye å si for annonseinntektene. Men også fordi mange av våre lesere fortsatt foretrekker papiravisa som sin nyhetsplattform hos oss.
Målet er selvsagt å få flest mulig over på digitale flater etter hvert. Selv om det tar tid, kunne vi i fjor høst gledelig konstatere at antallet digitale abonnenter for første gang var høyere enn de som har komplett pakke.
Vi har ikke noen egen strategi for papiravisa, men higer etter å ha ha en god forside, gjerne tidløs, og ellers et variert innhold av saker i ulike kategorier.
Avisens samfunnsrolle:
Nyhetsåret i Vågan var ganske stille og rolig frem til høsten. Da eksploderte det. I den forbindelse er det i alle fall tre saker som ble sentrale følgetonger utover høsten.
Den første var kommunedirektørens forslag om å legge ned Laupstad skole, for å kutte kostnader i et hardt presset budsjett. Innbakt i forslaget lå det å flytte elevene til Svolvær skole. I tillegg ble det også foreslått å legge ned ungdomstrinnene ved flere av distriktsskolene i kommunen.
Forslagene skapte delvis furore og førte til full mobilisering fra foreldre og skolens ansatte, folkemøter, leserbrev og generelt mye motstand.
Våganavisa belyste saken fra flere vinkler, både fra perspektivet til kommuneadministrasjonen, kommunestyret og de som sto i fare for å bli berørt. Da kommunestyret til slutt stemte mot nedleggelse, var det stor jubel på Laupstad, noe vi også dekte. Vi mener selv vi hadde god balanse i dekningen og fikk frem ulike stemmer.
En annen sak som skapte stor debatt, og som også var et kuttforslag i budsjettet, var flyttingen av 16 sykehjemsplasser for demente fra Svolvær til Kabelvåg. Fordi kommunestyret stemte for innstillingen, ble denne saken realitet. Fortvilelsen var stor blant både ansatte og pårørende da forslaget ble kjent, og enda større da vedtaket var et faktum.
Våganavisa var raskt på ballen og fikk frem flere perspektiver. Dog var ikke dekningen vår like omfattende i denne saken som i den ovenfornevnte skolesaken. I retrospekt kunne vi nok ha vært litt tettere på i starten, og særlig fra perspektivet til de pårørende og de ansatte.
Den aller største saken i vårt dekningsområdet i 2023, og i hele Lofoten for øvrig, var naturligvis Helse Nords forslag om å legge ned akuttberedskapen ved sykehuset på Gravdal. Vi hadde mange saker, særlig med reaksjoner fra ulike personer på forslaget.
Siden Våganavisa primært har Vågan som dekningsområdet, dekket vi primært saken fra vår kommune. Vårt redaksjonelle samarbeid med avisa Lofoten, gjorde at vi også fikk en forholdsvis bred dekning fra sakens kjerneområde, Gravdal og Vestvågøy.
Når det gjelder spørsmålet «på hvilken måte mediehuset har levd opp til formuleringen i konsernets formålsparagraf om å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt, er de ovenfornevnte sakene gode eksempler på at vi har lyktes rimelig bra med det.
Når det gjelder skole og sykehussaken, har vi satt dagsorden og belyst sakene fra ulike sider. Angående sistnevnte saksområde, kunne vi kanskje ha vært mer kritiske til Helse Nords prosess også i våre spalter.
Lenker til noen av årets viktigste saksområder:
Når det gjelder omtale av de viktigste sakene, viser jeg til teksten over.
– Vi er nødt til å gjøre noe
– Skolen er tilpasset hver enkelt elev, og dette vil dere rasere?
Frykter konsekvensene: – Skolen er hjertet i bygda
– Det kom som et sjokk, vi har ikke blitt involvert i prosessen
– Jeg vil ikke jobbe på en plass hvor jeg står i fare for å se noen dø
Priser:
Våganavisa har foreløpig ikke opprettet en intern priskategori. På slutten av året delte vi ut prisen «Årets Bedrift», som vi har gjort i 14 år. Den gikk til Lofoten Industri, også kjent som LIAS.
Journalistfaglig utvikling:
Ingen av Våganavisas journalister gjennomførte eksterne redaksjonelle kurs i 2023. Vi har dog hat et internt kurs i frontredigering.
Når det gjelder konkurransesituasjonen i Vågan, er den tøff. Lofotposten har eksistert i godt over 100 år og er ofte på, særlig på hendelsesnyheter og blålyshendelser.
Vi følger med på hva de gjør, men er mest opptatt av egen journalistikk og prioriteringer. For oss er det viktig å ikke bli en lightversjon av Lofotposten, men heller rendyrke vår egen identitet. Og det lyktes vi godt med i 2023. Vi har konkludert med at til mindre man er opptatt av konkurrenten, til bedre er resultatene.
Etikk:
Våganavisa har ikke vært klaget inn til PFU i 2023. I saker der det er nødvendig med tilsvar og samtidig imøtegåelse, publiserer vi aldri disse før vi har hentet inn svar fra motparten. Vi hadde dog en etisk blemme i fjor sommer som kunne fått konsekvenser. Vi ble kontaktet av politiet og fikk tilsendt screenshots av det som tilsynelatende var forsøk på inkassosvindel. Vi publiserte saken uten å dobbeltsjekke politiets påstander. Det viste seg nemlig at meldingene og selskapet var ekte.
Vi gikk i dialog med selskapet, beklaget, avpubliserte saken og laget en ny, der vi forklarte hva som hadde skjedd. Denne saken kunne i teorien vært klaget inn til PFU, men fordi vi fikk endret forholdsvis raskt og la oss flate overfor selskapet, ble det ingen reaksjoner. Men vi lærte en lekse om at slike alvorlige påstander må dobbeltsjekkes, selv om de kommer fra det man i utgangspunktet regner med er pålitelig hold.
Kilder:
Kildebruk er noe vi er bevisst på særlig med tanke på at vi dekker en kommune. Da er det lett at det blir mye gjenbruk.
Ett markant eksempel i så måte, er ordføreren, og enkelte lokalpolitikere som er lett tilgjengelig kilder som er lett å kontakte i mange sammenhenger.
Vi blir stadig flinkere til å tenke kildevariasjon, nettopp fordi vi er såpass bevisste på det. Uten at vi har tall på det, har vi blitt flinkere til å bruke kvinnelige kilder så langt det lar seg gjøre, men det er fortsatt en vei å gå. Som vi har skrevet i tidligere utgaver av denne rapporten, kan vi også bli flinkere til å benytte oss av yngre kilder.
Mest leste saker 2023:
Dette var våre ti mest leste redaksjonelle sakene, som vi produserte selv, i 2023:
Gladgutten som kjenner alle
På vei hjem fra jobb mister Vibeke paraplyen sin - da skjønner hun at noe er galt
– Vi har prøvd å lage en varm bok som folk kan kjenne seg igjen i
Legger ned i Svolvær - erstattes av dagligvare
Roger (42) ble erklært kreftfri i 2019. Fire år senere var kreften tilbake
– Jeg gikk på en skikkelig smell
– Jeg føler det har blitt et personangrep
Kjenner du igjen svolværingen i reklamen?
30 ansatte blir direkte berørt etter konkurs
Nå er det bekreftet. Normal åpner i Svolvær
Noen av de beste bildene fra 2023:
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen:
1. Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør? Nevn kort tre punkter.
1. Å sikre at vi prioriterer de rette sakene ut fra vår strategi, og at det redaksjonelle innholdet holder en viss kvalitet, er innenfor etiske retningslinjer og er relevant for våre lesere.
2. Å stake ut den redaksjonelle retningen, fordele og delegere oppdrag til journalistene. Det er også viktig å bidra til å ha et godt arbeidsmiljø der alle føler seg verdsatt som både journalister og mennesker.
3. Å være vaktbikkje ved å sette søkelys på kritiske samfunnsforhold og avdekke urettferdighet.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
I utgangspunktet er ikke dette en utfordring hos oss. Vi har heller ikke noen krystallklar policy på hva våre medarbeidere kan ytre seg om på sosiale medier. Men det er ikke lov å blande rollene som journalist og privatperson ved at man for eksempel fremstår som partisk.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Det enkleste svaret på dette spørsmålet er grundighet og etterettelighet. Vi er nødt til å være kildekritiske, så langt det lar seg gjøre.
KI er for eksempel et effektivt verktøy for å forkorte og oppsummere, men alle resultater må verifiseres manuelt. Det er også viktig å være kritisk til algoritmer og data.
Åpenhet om at man bruker KI overfor leserne er også vesentlig.
Det er ingen tvil om at KI kan være, og blir helt sikkert et svært nyttig verktøy innenfor journalistikk i fremtiden. Likevel må det brukes på en ansvarlig måte. Konsekvensen i verste fall er at grunnprinsippene i journalistikken blir svekket og at folk mister enda mer tillitt til pressen. Samtidig er vi i pressen avhengig av å ha tilgang til verktøy som kan hjelpe oss til å verifisere hva som er ekte og hva som ikke er det. Den jobben tror jeg vil være svært krevende etter hvert som kunstig intelligens blir stadig mer avansert.