– Jeg husker at jeg var så liten at bestemor måtte løfte meg opp på kjøkkenbenken, slik at jeg kunne se hva hun gjorde. Der sto jeg med de små tærne på benken og tittet ned mens bestemor hakket ingrediensene og la dem over i gryte eller wok. Og jeg husker godt de fantastiske duftene som steg opp til nesen min.
Hun fortsetter:
– Jeg vokste opp i en matkultur hvor mat er en stor glede!
Den unge, entusiastiske lofotkokken Siryaporn Rithisirikrerg (22) med kallenavnet Mymint, jobber til daglig på Thon Hotel Lofoten i Svolvær.
Hun ble kjent for et større publikum som en av kandidatene som kjempet om tittelen Årets unge kokk 2021 på Mathallen i Oslo, men måtte se seg slått i finalen av Andrea Svendsen fra Bula Neobistro i Trondheim.
I 2022 ble Mymint tatt opp i Kokkelandslaget Community Catering, og er nå klar for nye utfordringer i Culinary World Cup i Luxembourg.
– Jeg vokste opp hos min bestemor i Thailand, som laget ekstremt mye mat – og det samme gjorde mamma også. Her ble jeg nysgjerrig på hva som de puttet i gryten for at det skulle lukte og smake så godt. Man bruker jo ekstremt mye krydder der, det er jo annerledes enn i Norge, ler Mymint.
Den lille jenta vokste og ble større og det samme ble interessen for maten og historiene bak. Nysgjerrigheten på hvorfor hvilke krydder ble brukt og spørsmålene haglet over bestemoren, som svarte barnebarnet tålmodig.
Fra Thailand til Strønstad
Når Mymint er 12 år gammel har moren funnet kjærligheten med en norsk mann og hun spør de to døtrene om de vil flytte til Norge.
– Jeg brukte ikke et sekund på å bestemme meg. Klart jeg ville! Men jeg visste jo ikke noe om hvor store forskjeller det var på Thailand og Norge, når jeg takket ja, sier hun på nordnorsk med et bredt smil.
– Det var ingen mat på gaten. Ingen store matmarkeder hvor man har et enormt utvalg. Et sted hvor du kan gå og peke på den fisken du vil ha, få den sløyet og ta den med hjem direkte. Hvor du har et bugnende urtemarked hvor du kan plukke med deg ferske urter som står på rekker og rad.
Men sammen med familien startet hun et nytt liv i Strønstad, en halvtimes tid fra Svolvær.
– Det er en koselig liten plass med kanskje 50–60 hus. Alle kjenner alle, og alle er gode naboer. Det spiller ingen rolle hvor man er, når man kan være sammen med familien og gode venner. Det viktigste er at man har kjærlighet i livet sitt, slår hun fast.
Nye matimpulser
Selv om tilgangen på asiatiske råvarer var mer begrenset i Nord-Norge enn familien var vant til, fortsatte de å lage asiatisk mat fra bunnen av. I tillegg fikk Mymints matinteresse nye inspirasjonskilder.
– Min norske stebestemor, hun lager ekstremt mye god norsk mat, nikker kokken.
– Hun baker deilige kaker og lager fiskekaker. Og bestefaren min her, fisker ute på havet og kommer hjem med deilig, fersk fisk. Så jeg har fått oppleve en helt annerledes matkultur etter at jeg kom hit, men jeg synes det er like interessant selv om de er forskjellige.
Mymint tok utdannelse innen matfag og jobbet på kafé når skoledagen var ferdig. Hun forteller om lange dager med 7–8 timer på kjøkkenet på skolen før hun dro til kafeen for å arbeide sitt skift der.
– Men det var bra, insisterer hun.
– På den måten tilbrakte jeg all min tid på kjøkkenet og lite tid på sofaen, sier Mymint og tekker på skuldrene.
– Er dette alt?
En ting som virkelig forundret henne ved det norske kostholdet i starten var enkelheten.
– Når jeg kom til Norge fikk vi fiskekaker med potet og revet gulrot, og jeg tenkte: Hæ? Er dette alt? Hvorfor serverer man ikke også kjøttkaker, kjøttpudding og noe flere grønnsakretter til? I Thailand lager man alltid flere retter og ikke bare én middagsrett, forklarer landslagskokken.
Selv om hun sier hun har fortsatt mye å lære selv, så ønsker hun også å inspirere andre. Mymint drar gjerne til skoler og forteller om yrket sitt.
– Men hvis du er hjemme alene, gjør vel selv du det enkelt?
– Ofte koker jeg ris og så bruker jeg det jeg har i kjøleskapet med en asiatisk vri. Jeg lager mye nordisk mat på jobben, så når jeg endelig er hjemme lengter jeg etter noe mer hot og spicy. Og jeg lager faktisk gjerne rundt fire retter bare til meg selv. En suppe, en wok, noe grillet og kanskje noe fritert? Det er jo en glede å stå der og kose seg på kjøkkenet.
«Min far på kjøkkenet»
Kjøkkensjef Stian Haugnes kommer og hilser på. Han er Mymints sjef, men også mannen hun forteller har tatt vare på henne på arbeidsplassen og som hun kaller «min far på kjøkkenet».
– En koselig tittel, innrømmer Haugnes, som ikke er overrasket over at Mymint har kommet så langt i så ung alder.
– Vi så tidlig at hun hadde et større blikk enn de andre som var utplassert hos oss. Hun har utviklet seg til en kokk med både spiss- og breddekompetanse. Hun mestrer både fine dining og buffet, noe vi trenger fra en hotellkokk. Mymint tar unna mange oppgaver for meg som kjøkkensjef, sier han tydelig stolt av «datteren», før han må løpe videre.
Tang og tørrfisk
Mymint er stolt av sin nordnorske bakgrunn og fremhever mer enn gjerne lokale råvarer som tang og tørrfisk, som hun også har brukt i konkurransesammenheng. Og hvorfor det? Jo, bakt, grillet eller konfitert – alt er godt med tørrfisk, sier hun med et stort glis.
– Men hvis du måtte velge bare en favorittingrediens?
– Basert på alt jeg har spist så langt i livet mitt, må jeg si svinenakke! Jeg har en opplevelse fra jeg var liten, når bestemor grillet svinenakke. Først marinerte hun den med masse krydder, østerssaus, soyasaus, korianderfrø og andre godsaker. Så strimlet hun kjøttet og satte det på grillspyd. Og tssshhhhhh ... Mymint imiterer freselyden fra bestemors grill.
– Lukten, lyden og smaken ... Med litt jasminris ved siden av er jeg solgt! Jeg kan lett leve på bare det i 100 år!
Godt dønka bløtkake
Mat og følelser ligger tett på hverandre for konkurranse- og hotellkokken. Mens hun forteller levende om matminner både fra Thailand og Norge renner plutselig tårene.
– Åh, det var ikke det som var planen min. Jeg skulle ikke gråte sier hun, tar en sjekk i mobilkameraet og fortsetter.
– Jeg elsker mat som gjør at man føler seg hjemme, mat som tar deg tilbake til barndommen, skjønner du? En bløtkake som er dønka godt, sånn som min norske bestemor gjør det, eller min thailandske bestemors svinenakke.
– Blir du aldri lei av å lage mat?
– Kan man bli lei av å lage mat? sier Mymint oppriktig overrasket.
– Jeg finner på så mye nytt hver gang jeg tar en kniv i høyre hånden. Da tenker jeg på hvor kommer råvaren fra, på lukten og smaken. Som poteten. Det finnes sikkert ti tusen måter å bruke den på. Å få gjøre det jeg elsker, er min største glede.
Mymint drømmer om å lære mer, reise verden rundt og med tiden åpne Michelin-restaurant i Nord-Norge. Men det haster ikke for den talentfulle, nordnorske kokken.
– Jeg har tid! Mitt eventyr begynner nå!