Kystfiskarlaget har tidligere uttrykt sterk bekymring for hvordan kvotesituasjonen vil påvirke fiskere i den minste flåten i tiden fremover. Både 2024 og 2025 blir krevende år der enkelte mest sannsynlig vil måtte legge inn årene når regnskapene ikke går opp. Både torskekvoten, hysekvoten, sildekvoten, blåkveitekvoten og kongekrabbekvoten kuttes. Først- og sistnevnte opplever de mest dramatiske kuttene og er de artene kystfiskerne er mest avhengige av.
Fiskerne i den minste flåten er forberedt på å stå på for å berge driften de kommende årene, men mange er forståelig nok svært bekymret for fremtidsutsiktene. Derfor er det særs frustrerende å oppleve at myndighetene, istedenfor for å innføre bøtende tiltak på situasjonen, på flere områder tvert imot forverrer situasjonen for kystfiskerne.
Kystfiskarlaget har over lang tid tatt til orde for at gebyr- og avgiftsnivået i kystflåten er altfor høyt. Lønnsomheten settes under press av avgifter som stadig øker, uten at staten ser ut til å ville vurdere hvor bærekraftig det totale avgiftsnivået er for kystflåten. Ved forrige statsbudsjett ble det kjent at prosentsatsene på en rekke søknadstyper hos Fiskeridirektoratet øker med 213% fra i fjor til i år. Dette kommer i tillegg til nylig innført ressursavgift, avfallsgebyr, tredobling av CO2-avgift samt kostandene knyttet til innføring av sporing- og rapportering for flåten under 15 meter. Når flåten nå går inn i det som blir et spesielt krevende år reagerte mange fiskere forståelig nok med frustrasjon på gebyrøkningene i Fiskeridirektoratet, særlig ettersom saksbehandlingstiden hos Fiskeridirektoratet oppleves urimelig lang. Lang saksbehandlingstid medfører tapte inntekter for fiskerne. Samtidig bruker de samme fiskerne stadig mer tid og penger på å innfri byråkratiske krav fra myndighetene.
For eksempel medfører de nye rapporteringskravene ikke bare nye utgifter, men også økt tidsbruk for ikke å nevne risikoen for saftige bøter dersom man skulle være uheldig å estimere fangsten feil. Derfor er det ikke mindre frustrerende å lese at en regnefeil hos Fiskeridirektoratet fører til ytterligere kutt i årets torskekvote. En tilsvarende regnefeil ville trolig medført en klekkelig bot dersom den hadde vært begått av en fisker ombord en liten sjark som både skal passe navigasjon, sikkerhet, håndtering av fangst, vær og vind samtidig.
Når Fiskeridirektorater utskriver gebyr viser de gjerne til at skippers fartstid – det argumenteres med at ettersom skipper har x antall år bak seg som fisker og høvedsmann burde rutinene være bedre. Således kan man jo spørre om ikke rutinene snart burde være i orden hos Fiskeridirektoratet også?
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth kunne nylig meddele at 2000 tonn av ubrukt tredjelandskvote overføres flåten under 11 meter. Det er gledelig og sårt trengt. Likevel har det samme departementet vedtatt en kvotefordeling av brosma der kystflåten mister store andeler til den havgående flåten. Nedgangen i torskekvoten vil etter alle solemerker medføre at andre arter beskattes hardere, og nå legger Nærings- og fiskeridepartementet i verste fall opp til at kystens brosmekvote blir oppfisket allerede i løpet av våren. Det er omtrent umulig å drive et linefiske på høsten uten å få brosme. Dermed står både fiskerne og landanleggene som forsøker å etterleve de fiskeripolitiske målsetningene om økt bearbeiding og helårlig aktivitet igjen med hua i hånda.
Kystflåten er livsviktig for sysselsetting og bosetting langs kysten. Dersom den minste kystflåten skal komme helskinnet gjennom de neste årene må myndighetene på banen med en næringsvennlig fiskeripolitikk for også denne fartøygruppen. For det første vil Kystfiskarlaget nok en gang anmode myndighetene til å ta en grundig gjennomgang av gebyr- og avgiftsnivået i kystflåten. Regninga kan ikke sendes til fiskerne hver gang det skal effektiviseres i offentlige organer. Myndighetene har mulighet til å gjøre tiltak, for eksempel på avgiftsnivået på drivstoff. For det andre må det en kursendring til i reguleringen av brosme. Fordelingen og reguleringen som departementet legger opp til nå vil ramme den kystnære lineflåten og landanleggene som er avhengige av dem, alvorlig hardt. Avslutningsvis har den minste kystflåten nå sterke forventninger til at lovnadene i Hurdalsplattformen følges opp i kvotemeldingen som legges frem på fredag. Regjeringen vedtok da blant annet at samfunnskontrakten mellom land og hav skal styrkes, det skal sikres gode rammevilkår for flåten under 11 meter og forvaltningen skal bidra til en desentralisert mottaksstruktur. Kystfiskarlaget forventer derfor at regjeringen nå griper muligheten til å spille næringen god og sikre en politikk som gjør det gunstigere, ikke vanskeligere, å drive fiskerinæring langs kysten så vel som til havs.