Tirsdag var styret i Helse Nord samlet for å avgjøre om de ville sende forslag om kontroversielle kutt i sykehustilbudet i Nord-Norge på høring.
Etter flere timer med fastlåste diskusjoner – der seks av ti styremedlemmer gikk imot hoveddelene av ledelsens forslag – trakk direktør Marit Lind hele saken.
Det er særlig tre forslag som vekker harme blant folk, helsepersonell, politikere og tillitsvalgte i nord:
Å kutte akuttkirurgitilbudet i Lofoten, inkludert hastekeisersnittberedskap. Tilbudet skal samles på sykehuset på Stokmarknes i Vesterålen.
Å kutte akuttkirurgitilbudet i Narvik og nedgradere fødeavdelingen til fødestue. Tilbudet skal samles på sykehuset i Harstad.
Å samle de tre akuttsykehusene på Helgeland til et stort akuttsykehus. Helse Nord har ikke tatt stilling til hvor dette skal ligge.
– I kampmodus
Jonny Finstad, ordfører i Vestvågøy i Lofoten, er delvis fornøyd. Men han tar ikke seieren på forskudd.
– Vi er fortsatt i kampmodus, sier han til VG.
– Dette understreker bare det vi har sagt hele tiden, saken har ikke vært godt nok utredet og belyst, sier Finstad og fortsetter:
– Nå skal det antageligvis komme en ny sak på dette. Vi er veldig spente på hva som kommer i neste runde.
Nyheten vekker stor glede på Stortinget. Der mener helsepolitikerne at Helse Nord-styret har vist både klokskap, fornuft og mot.
– Her har styret vist mot, og tatt en klok beslutning. Regjeringen oppgave er å sikre et sterkt, offentlig, sykehustilbud i hele landet. De må slutte å dytte helsedirektørene foran seg, sier SVs Marian Hussein.
– Brukte fornuften
– Jeg er glad for at styret brukte fornuften, sier Bård Hoksrud.
– Lokalbefolkningen og de ansatte ved sykehusene må få ro og slippe å måtte frykte for fremtiden. Hvis ikke helseministeren endelig tar grep, må Stortinget instruere regjeringen om ikke å legge ned akutt- og fødetilbud, fortsetter han.
Sps Siv Mossleth sier at akuttberedskapen i Nord-Norge ikke skal svekkes – men styrkes.
– Det er bra at styret viser klokskap. De har lyttet til fagfolk, lokalsamfunn og regjeringens politikk, sier Mossleth, som sitter i helsekomiteen og representerer Nordland på Stortinget.
Rødts Seher Aydar spiller ballen videre til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap):
– Helseministeren er ikke bare en passiv tilskuer, og det er syvende og sist hennes ansvar. Spørsmålet kan ikke være hvem som skal miste livsnødvendig helsetilbud, sier hun.
Stemme-nekt
Styret var delt i to, mellom de fire som ville sende hele forslaget til høring og de seks som ville utelate de omstridte kuttforslagene.
– Det er lov å tenke seg klok, ble det oppfordret til fra begge sider før styret tok en pustepause i 13.40-tiden.
Men ingen hadde endret synspunkt da styremedlemmene var tilbake 20 minutter senere.
Styreleder Larsen avviste to ganger oppfordringer om å gå til avstemming – og sa at det er hun som bestemmer når det skjer.
Etter en ny pause ga direktør Lind beskjed om at hun trekker saken. Styret oppfordret administrasjonen om å jobbe raskt med et nytt forslag.
Nye forslag
Helse Nord sliter med stort underskudd, lange ventetider, bemanningsproblemer og mye bruk av innleie. Over 1000 stillinger står ledig i helseregionen
Styremedlem Jan-Oddvar Sørnes varslet på møtet at han ville foreslå at styret kun sendte deler av forslaget ut på høring – uten de mest kontroversielle forslagene til de tre arbeidsgruppene som har utredet akutte og planlagte funksjoner, psykisk helsevern og rehabilitering.
I debatten sa styrekollegaene Svenn Are Jenssen og Kari Jørgensen seg positive til dette. Det gjorde også de tre ansattrepresentantene, som egentlig er imot hele høringsforslaget.
– Dette er ikke godt nok til å sendes ut på høring, sa styremedlem Kari Marie Baadstrand Sandnes.
– Usikre
Styreleder Renate Larsen var svært kritisk til å dele opp forslaget:
– Dette styret er ansvarlige for Helse Nord, for de økonomiske rammene, befolkningen og pasientene. Jeg forstår at man er usikre på om man skal gjennomføre forslagene. Det er jeg og, sa Larsen.
Det siste året har fem arbeidsgrupper kommet med sine forslag til hvordan sykehusene i Nord-Norge skal se ut.
Mest bråk har det vært rundt arbeidsgruppen som har utredet akuttfunksjonene.
Det er forslagene fra disse gruppene som har lagt grunnlaget for planen som Helse Nord nå skal ta stilling til.
– Skremmende
Det er helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) som har bedt Helse Nord gjøre endringer.
Både Kjerkol og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har åpnet for endringer. Men regjeringspartner Senterpartiet har sagt at partiet ikke vil godta kutt i akutt- og fødetilbudene som finnes i dagens struktur.
– Det at vi potensielt kan velte en regjering, det er skremmende. Men det kan ikke vi forholde oss til, sa styremedlem Jan-Oddvar Sørnes på møtet.
Styrekollega Svenn Are Jenssen mente saken kan kreve politisk behandling:
– Til syvende og sist tror jeg dette må bli et politisk spørsmål, som går utover dette styrets ansvar, sa han.
Mangler folk og penger
Helse Nord må kutte for å kunne gi likeverdige og gode helsetjenester til innbyggerne i Nord-Norge, sa direktør Marit Lind da hun åpnet møtet.
Motstanderne svarer at akuttilbudet er livsnødvendig for folks trygghet og beredskap – og har gått i demonstrasjonstog med slagord som «Vi blør ikke saktere i Lofoten».
De tre ansattrepresentantene Sissel Alterskjær, Kari Marie Baadstrand Sandnes og Martin Alexander Øien Jenssen mente saken var for dårlig utredet og at prosessen har gått for fort.
Styremedlemmene Rune Gjertin Rafaelsen, Henrik Olsen og Anne Husebekk ville sende forslaget ut på høring.
Syv av styremedlemmene i Helse Nord er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, mens tre er ansattrepresentanter. Sistnevnte forsøkte å stoppe planene før jul. Hvis styret deles på midten i en sak, har styreleder Renate Larsen dobbeltstemme.