- Norsk kvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Kvalfangsten følger strenge regler, og vågekvalbestanden beskattes på en forsvarlig måte. Skal vi nå FNs bærekraftsmål, må vi spise mer mat fra havet, ikke mindre. Norsk kvalfangst er et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Bærekraftig fangst Det finnes over 100 000 vågekval i norske farvann. Kvoten for 2023 er på 1000 vågekval. Det er en økning sammenlignet med fjorårets kvote, som var satt til 917 dyr. Økningen skyldes ubrukt kvote i 2022 som er overført til 2023.

I 2022 var det 13 fartøy som deltok. Fangsten var på 581 dyr, som var en liten økning fra året før.

- Norsk kvalfangst møter mange myter, som ikke stemmer med virkeligheten. Vågekvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser kvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk kvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier fiskeri- og havministeren.

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst av vågehvalbestanden.

Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2022:

År         Fangst         Kvote

2022     581             917

2021     577           1278

2020     503           1278

2019     429           1278

2018     454           1278

2017     432            999

2016     591            880

2015     660           1286

2014     736           1286

2013     594           1286

2012     465           1286

2011     533           1286

2010     468           1286

2009     483            885

2008     535           1052

2007     593           1052

2006     545           1052

2005     639            796

2004     543            670

2003     647            711

2002     634            671