foto
Bålbrenning er ikke den eneste tradisjonen på sankthansaften, men kanskje den man forbinder mest med feiringa. Foto: Arkivfoto

Å brenne bål på sankthansaften er en eldgammel tradisjon. I Norge har man brent bål på sankthansaften i uminnelige tider.

Den svenske presten og historikeren Olaus Magnus var den første som skrev om sankthansfeiringen i Norden. Svenskene feiret sankthans på 1550-tallet med bålbrenning og dans, slik som vi gjør i dag.

Også andre tradisjoner enn bålbrenning er forbundet med sankthansaften i Norge, og noen av dem er nok vanligere enn andre i dag. Jonsokbryllup er én slik tradisjon. Det er et slags liksombryllup der barn gifter seg. Det kan framstå som en tro kopi av et vanlig bryllup med brudepar, prest og forlovere, men gjøres selvsagt bare for å ha det gøy.

Døperen Johannes’ fødselsdag

24. juni feirer den katolske kirken døperen Johannes’ fødselsdag. Det er altså en kirkelig høytid, og fram til helligdagsreduksjonen i 1770 var det regnet som helligdag. Mange steder i Norge har det blitt regnet som fridag til langt opp mot vår tid.

Sankthans er altså 24. juni, og da blir sankthansaften 23. juni, som er den dagen vi har til vane å feire. Siden sankthans hos mange har blitt feiret med øl og brennevin, har det nok vært fint å ha fri dagen derpå, men slik er det altså ikke lenger.

Døperen Johannes levde for omkring 2000 år siden, og blir skrevet om flere steder i Det nye testamentet. Ifølge Bibelen bega Johannes seg ut i ørkenen for å forkynne at menneskene måtte angre sine synder. Han skal ha lidd en tragisk død hvor hodet hans endte opp på et fat.

Hvorfor han har tilnavnet «døperen», lurer du på? Han skal ha døpt de som ville gjøre bot for seg. Da kunne folk vite at de hadde fått sine synder tilgitt.

Opphav i hedenske tradisjoner

Johannes er også kjent som helgen, derav navnet sankthans. I motsetning til de fleste andre helgener ble Johannes feiret på fødselsdagen, ikke dødsdagen. Og nettopp døperen Johannes’ fødselsdag er årsaken til at vi feirer sankthansaften 23. juni.

Den tradisjonelle bålbrenninga springer antagelig ut av hedenske tradisjoner som var vanlig før kristendommen kom. I Sverige feirer man på lignende vis, gjerne i enda større skala, under midsommarhelgen.

Kilde: Store Norske Leksikon / Wikipedia