Til tross for mange reservasjoner av kraft og mange eksisterende bedrifter ønsker å bruke mer kraft, produserer fortsatt Nordkraft overskudd som selges ut av landsdelen.
– I dag bruker vi langt mindre enn vi produserer. Trange kabler gjør at eksporten skjer til lave priser. Det er ugunstig økonomisk for oss som selskap, men fint for forbrukerne som slipper strømpriser på Europeisk nivå, sier han.
Europeisk spiral
Men Frantzen mener dette strømbildet vil forandre seg, for enten kommer det kraftigere kabler eller så kommer industrien til regionen.
– Det beste for oss vil være at industrien kommer til oss. Det vil skape mer verdiskapning og vi kan fortsatt opprettholde en barriere mot europeisk nivå. I dag får alle lokale behov ja hvis de trenger mer strøm, sier han til Harstad Tidende.
Nordkraft produserer i dag grønn energi. Likevel mener Frantzen at landsdelen trenger mer fornybart, noe som vil nok være en del av løsningen i fremtiden.
– Denne åpenbare påstanden gir gale utslag fordi Europa befinner seg i en spiral hvor det aldri finnes nok fornybart. Nord-Norge kan definitivt ikke løse Europas energibalanse i overgangen til fornybart.
Hoveddelen av kraftoverskuddet i Norge finnes i Nord-Norge, og ifølge Frantzen bør landsdelen håpe på økte priser.
– Det vil være et tegn på balanse og bærekraft. Men vi ønsker ikke å videreføre feilslått politikk som de har drevet med i sør. Salg av kraft til utlandet har dessverre svært liten fortjeneste, sier han.
Pekefinger
På grunn av billig kraft har flere store aktører meldt at de vil etablere seg i landsdelen og da har booket reservasjon av kraft.
– Vi forutsetter at merforbruk av energi fra nye aktører ikke står i veien for normal vekst for eksisterende industri. Med dagens modell for reservasjon hos Statnett vil for eksempel Melkøya kreve 70 vindparker av den som står på Ånstadheia på Sortland.
Frantzen kommer med en liten pekefinger ,siden han mener at hvis Norge, eller for den saks skyld Nord-Norge, kommer i en spiral hvor man ukritisk selger kraftoverskudd og prøver å kompensere med fornybart, uten kritisk tenkning rundt samfunnsverdien blir det krevende.
– Man ender veldig raskt i en situasjon hvor landsdelen blir et reservoar for energi med tilhørende naturinngrep, uten industrialisering og vekst, advarer han.