Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i oktober 2020.
Du har kanskje sett han i skiløypa. Eller har du kanskje sett han på torget i forbindelse med et løp? Mannen som på mange måter har blitt ansiktet på frivillighet i Vågan har alltid noe å holde på med.
– Vil du ha kaffe?
Den velkjente frasen møter meg på kontoret til Stig Erik Mortensen (52) i havneterminalen. Med to kopper allerede innabords takker jeg høflig nei, før Stig setter seg ned.
Når jeg går inn på kontaktlista mi på telefonen er det fem navn som dukker opp under "ofte kontaktet". Samboer, barn, mamma, sjef og Stig Erik Mortensen. Det er ikke uten grunn at Horten-mannen dukker opp der. Med høyt engasjement er han en av pådriverne for at KS Ski Lofoten er så aktive som de er.
– Da jeg vokste opp drev jeg mye med slalåm, fotball og etterhvert volleyball. Snøfattige vintre på østlandet gjorde at det var litt stusselig skiføre, men vi hadde skiløyper rett utenfor døra, så jeg gikk en del på ski også. Jeg hadde en del kamerater som drev med skiorientering og sånne ting, så det var mye skiaktivitet på fritiden, forteller Stig.
Les også:Hvor mange riktige får du på dagens quiz?
BLE ENGASJERT FOR 10 ÅR SIDEN
Etter studier i Bergen og en kort stund i Oslo, hvor han jobbet i Fiskeridepartementet, endte Stig opp i Svolvær i 1998. Fra 1998 gikk det noen år før Stig fikk øynene opp for den lokale skiklubben, men for rundt 10 år siden begynte engasjementet å komme.
– Jeg har alltid vært glad i å gå på ski. Men det var først da kona mi bestemte seg for å gå Birken at jeg ble ordentlig engasjert i klubben. Da hun gjorde det bestemte jeg meg for at jeg også skulle trene litt ski. Frem til da hadde jeg drevet med andre typer trening, som løp, fotball og mer uorganisert. Kona mi gikk Birken i 2011, så tenkte jeg at jeg ikke skulle være noe dårligere og gjorde det året etterpå.
Da han først ble involvert i skiklubben var det ikke det samme som det var i dag. Det var ikke så mye rekruttering, for det ble brukt mye ressurser på dugnadsjobbing i forbindelse med flerbruksløypa mellom Svolvær og Kabelvåg.
– Vi var noen som begynte, først og fremst jeg og Jan Eivind Fredly, og dra i gang et treningsparti, et nybegynnerparti egentlig, for unger mellom 7 og 13 år. Det var for å få organisert trening og få opp aktiviteten i klubben, spesielt for de aktive som ønsket å gå konkurranser. Vi fikk ganske fort opp en stor gruppe og fikk støtte fra Sparebank1 til innkjøp av utstyr som rulleski og hjelmer, så det begynte å balle på seg.
Så ble han med i valgkomiteen, før han etterhvert ble valgt inn i styret til KS Ski Lofoten. De siste to årene har han vært nestleder, før han i år ble valgt til leder.
– Det er viktig for oss å ha et samarbeid på tvers av klubb og områdegrenser. I Lofoten og Vesterålen har vi et veldig godt samarbeid, som vi har valgt å kalle LoVe Langrenn.
For rundt fire år siden dukket det opp et nytt tilbud. Da ble Stig forespurt om han ville sitte i langrennskomiteen i Nordland skikrets.
– I dag er jeg fungerende leder for langrennskomiteen i Nordland skikrets. Så i tillegg til å være leder for KS Ski Lofoten er jeg også leder for langrennsdelen i Nordland skikrets.
– Hvor kommer alt dette engasjementet fra?
Stig bryter ut i latter før han svarer:
– Nei, det vet jeg ikke. Det kan jeg nesten ikke svare på, sier han og tenker seg om.
– Det er interesse. Vi holder på med mye rart, alt fra bygging av garasje i Kongsmarka til å arrangere løpskarusell og drive med organisert trening for alle fra 0 til 100 år. Jeg synes det er artig å se aktivitet. Om det er med eller uten startnummer på brystet har ingen betydning i det hele tatt. Bare det at folk er aktive og er fornøyde gir meg energi, at jeg kan bidra med å glede andre.
MER ENN EN SKIKLUBB
Vi beveger oss inn på den delen av skiklubben som ikke handler om ski. For selv om
Les også:Kvinnen på balkongen
den heter "KS Ski Lofoten" gjør de veldig mye som ikke har en direkte tilknytning til ski.
– Vi har et ganske stort miljø utenfor skiklubben. Det skjer veldig mye. Skiklubben bidrar i High5, vi kjører Adwicekarusellen på sommeren og har flere prosjekter gående knyttet til dette med skileik i Kabelvåg, hvor vi skal bygge ny skistadion. Vi driver i vid forstand, etter min oppfatning, et viktig folkehelsearbeid.
– Det så vi veldig godt i mars da Norge stengte ned og alt av innendørsaktiviteter måtte stenge. Da kjørte vi skiløypene for fullt, rett og slett fordi det var, sammen med slalåmklubben, det eneste tilbudet folk hadde. Det var noen som snørte på seg joggeskoa, men det var fortsatt mye snø. Det var mange mennesker som brukte skiløypa og åpenbart satte stor pris på det. Det gir oss viktig tilbakemeldinger om at denne jobben er viktig, også er det veldig artig at vi fikk den frivilligprisen fra Vågan kommune.
Frivilligprisen har kun blitt delt ut to ganger, og i fjor var det KS Ski Lofoten som mottok prisen. Det handler om det frivillige engasjementet skiklubben viser når det kommer til folkehelsen, når de arrangerer løp og kjører skiløyper i marka.
BLE ANBEFALT ADVOKATYRKET
Stig fikk graden cand.jur. ved Universitetet i Bergen i 1993. Siden da har han vært innom Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet før han endte opp som politifullmektig/-adjutant/-inspektør i Lofoten og Vesterålen politidistrikt i Svolvær.
– Advokatyrket er noe som alltid, fra jeg var ung, har vært interessant. En kamerat av faren min var advokat. Han var inspirerende i form av at vi diskuterte en del, og det var han som sa at det er noe som kunne passe for meg. Og dette med rettferdighet betyr ganske mye.
– På kontoret her jobber vi innenfor mange forskjellige fagfelt. Vi er ikke spesialisert innenfor et spesielt område. Jeg pleier å si at vi er en type juridisk landhandel.
– Vil det si at det blir som å ta med seg en handlekurv på butikken og plukke med seg det du trenger?
– Ja, nesten. Nå er jeg fast forsvarer for Lofoten tingrett. Også har jeg en del oppdrag for retten, som fast bobestyrer i konkurs og tvangssalg for tingretten. Det kommer i tillegg til de ordinære advokatoppdragene vi har.
– Hvordan er advokatyrket sammenlignet med det du ser på TV?
– Det er ganske annerledes. Spesielt når du driver som advokat i distriktet. Det er lite ekstravaganse å drive som advokat i en liten by som Svolvær. Samtidig setter jeg veldig stor pris på det. Det gir meg frihet, for da kan jeg blant annet disponere tiden min som jeg vil. Det er ikke tvil om at jeg bruker veldig mye tid på ting som ikke har med advokatvirksomhet å gjøre. Men det har jeg muligheten til, ved at jeg driver advokatvirksomhet og er min egen arbeidsgiver.
– Dette er et veldig spennende yrke, for jeg kommer i kontakt med vanvittig mange interessante mennesker. Forskjellige mennesker med forskjellige problemstillinger og utfordringer. Du kommer i kontakt med et bredt tversnitt av befolkningen.
DET TREDJE VERVET
Det er lett å tenke at to lederverv ved siden av jobben er nok å skulle hanskes med. Men Stig Erik Mortensen har faktisk enda et lederverv. Han sitter også som styreleder i Coop Nord.
– Hvordan får du tid til alt sammen?
– Døgnet har 24 timer, men det går greit. Styreledervervet i Coop Nord er et verv som krever en del. Det er mye reisevirksomhet i forbindelse med det, så det må tilpasses alt det andre. Jobben og styreledervervet er prioritert. Jeg ble valgt inn i styret i Coop Lofoten og ble styreleder der. Så fusjonerte de med det gamle Coop Nord og Coop Midt-Troms. Siden den gang har jeg vært i styret og har vært styreleder de siste årene.
– Samvirkemodellen, innenfor dagligvareområdet spesielt, mener jeg er en veldig fornuftig måte å drive dagligvarevirksomhet på. Vi har mange spennende prosjekter, og det er veldig interessant å få jobbe med så mange flinke medarbeidere i Coop-systemet.
– Betyr det vervet at du unngår å handle på for eksempel Kiwi og Rema 1000?
– Det kan hende noen har sett meg der inne, men det er kun fordi de er utsolgt på Coop, så ærlig skal jeg være, ler han og fortsetter:
– For å si det sånn, familien min får ikke lov, sier han med enda en latter.
Stig Erik Mortensen endte opp i Svolvær fordi kona hans er fra Skrova. For han var det lettere å ta med en fleksibel utdanning hit, enn det var for kona og hennes jobb. På spørsmål om han noen gang har vært innom tanken på å flytte sørover igjen er svaret et enkelt og kort:
– Nei.
Les også:Mener rapporten er verdiløs: – I verste fall kommer det til å gå liv på Kalle