Navn: Stian Eriksen

Alder: 38 år (1984)

Yrke: Sjøkaptein

Sivilstatus: Samboer med to barn

Bosted: Kabelvåg

Hva var drømmeyrket ditt som barn?

– Det var å jobbe på havet. Jeg har vært mye på havet som barn og som 8-åring startet jeg å skjære torsketunger. Det var på havet jeg skulle være og det er der jeg er nå.

Hva liker du å gjøre når du har fri?

– Jeg har lite fri – reiselivet krever mye tid. Tiden utover jobb går til å være med barn og familie.

Hva er ditt favoritt-turmål i regionen?

– Hytta i Raftsundet.

Hvilket råd ville du gitt til deg selv som 15-åring i dag?

– Hopp i det, prøv ut så mye som mulig.

Minn deg selv på, at det ikke er så mye å tape.

Hvem vil du framsnakke, og hvorfor?

– De som fortsatt er kraftig engasjert i frivilligheten og dugnadsånden i lokalsamfunnet. I en tidspresset hverdag, er i ferd med å miste frivilligheten. Uten disse ildsjelene som stiller opp gang på gang, med enten kakebaking til et marked eller som medlem i et styre, hadde mye i samfunnet stoppet opp.

Hvilket fritidstilbud savner du mest i Vågan?

– Av hva jeg opplever for meg selv og gjennom barna mina, synes jeg vi har gode og varierte tilbud i Vågan kommune.

Hva bør lokalpolitikerne gjøre noe med?

– Jobbe for å skape en helhetlig tanke om bosetting og struktur, og ta tak i å gjøre lokalsamfunnet fint som en helhet.

Hva bør Våganavisa skrive mer om?

– Våganavisa har et fint fokus på både folk og det lokale. Noe mer kritisk journalistikk hadde vært fint - det er en god del ting å ta tak i.

Hva er den beste jobben du har hatt?

– Jeg har jobbet innenfor reiselivet de siste 20 åene – og det har gitt meg mye glede. Det, å ta med seg folk på tur, gi dem minner for livet, vise dem noe som de aldri hadde vært i nærheten av å forestille seg at de skulle oppleve. Om det så er å se en hval, fortelle en historie, la dem oppleve hva natur og vær kan gjøre...

Å se det smilet, den gleden – det er en helt fantastisk følelse.

Hvilken musikk liker du å høre på?

– Jeg er nesten altetende musikkmessig, og musikk er en viktig for meg i det å kunne koble av. En drøm ville vært å få kunne oppleve nyttårskonserten i Wien.

Hva har vært ditt livs viktigste valg?

– Jeg var en av få som valgte yrkesfag etter ungdomsskolen. Vi var en sammensveiset liten gjeng. Mens mange av vennene mine valgte videregåendeveien, valgte jeg holde på filosofien om at havet skulle bli min plass.

Hvis du kunne reist hvor som helst i morgen, hvor ville du dratt?

– Jeg har store deler av verden igjen å oppleve – det er mye jeg vi se. Både middelhavsland, Asia og mye mer.

Når ble du sist skikkelig glad, og hvorfor?

– For halvannet år siden kom sønnen min til verden - i en ambulanse, i et veikryss. Da kjente jeg ekte glede – både over at fødselen gikk fint, og over å ha fått en sønn. Hverdagen med barn gir generelt mye glede.

Hva er det mest dramatiske du har opplevd i livet?

– Med livet på havet følger mye dramatikk. Men for å velge noe, så husker jeg storbrannene i sentrum av Kabelvåg på 90-tallet der jeg vokste opp som dramatiske. Det, å bli vekket på natta og evakuert som 7-åring kjentes skummelt og stort.

Hva er meininga med livet?

– Meningen med livet er enkelt sett å skaffe etterfølgere. Mer personlig, tenker jeg det handler mer om å finne den gylne middelvei og sørge for å oppleve mest mulig fint på den korte tiden vi har her.

Hvem er ditt største forbilde, og hvorfor?

– Jeg ser opp til flere, blant annet Anita Krohn Trådseth – som er kvinnelig næringslivsaktør i et mannsdominert yrke. Hun har blant annet skrevet et par veldig gode bøker. En annen jeg ser opp til, er Petter Stordalen – som både er inspirerende og fremadrettet, samtidig som haner utrolig god på å se folk.

Generelt sett, så ser jeg opp til folk som er ærlig og direkte. Vi beveger oss mot å bli et folk, som slutter å si hva vi mener og heller sier hva vi tror andre vil høre.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg tar de eventuelle spørsmålene underveis og vurderer derfra hvordan jeg forholder meg til ting. Blant annet, så gikk jeg i demonstrasjonstog for Kunst- og filmfagskolen i Kabelvåg – en kamp som fikk gjennomslag.

Hva opplever du som den største forandringen i verden fra da du var barn til i dag?

– Mine barn kommer til å vokse opp i en langt mer globalisert verden enn hva jeg selv har vokst opp med.

Hva er ditt stolteste øyeblikk i livet?

– Det må være så banalt som da jeg ble far for første gang – under kontrollerte forhold på et sykehus.

Hva vet folk flest ikke om deg?

– Selv om det kanskje ikke alltid vises, så er jeg opptatt av å alltid sette ande folk før meg selv.