Dette er den aller første reportasjen som ble publisert i vår nettavis, i juni 2018.
Kontoret hennes er på rådhuset. Men skal du treffe Eirin Ulvåg på jobb, må du belage deg på å reise til en av de mange barnehagene i kommunen, eller til barneboligene i Kabelvåg.
– Hver dag har jeg ei rute der jeg møter flere barn med ulike behov, sier Ulvåg.
TEGN OG BILDER Våganavisa møter Ulvåg i Nordlys barnehage i Kabelvåg. Samlingsstunden er i gang, og barn og voksne sitter i ring på golvet. En barnehageassistent leder barna gjennom sang og samtale om dagen i dag. På veggene ser vi små, fargerike kort med ulike bilder og fargekoder. Ei lita jente finner kortet for “Fredag”, og setter det på ei tavle.
I ringen sitter Siv Jørgensen med Ingrid Elida (3) på fanget.
– Ingrid Elida har Downs, og snakker ikke så mye. Men hun kan alle bokstavene, og sette dem sammen. Ferdighetene med bruk av bilder og tegn til tale vil hjelpe Ingrid Elida når det muntlige språket etterhvert også kommer. Da har du jo et helt bibliotek i hodet med alt du allerede har lært, men bare ikke fått til å si, forklarer Ulvåg.
Les også:Dagens påskequiz handler om naturfag, og har spørsmål til den yngre garde
Ulvåg forklarer tegn til tale som supplerende kommunikasjon når det muntlige språket ikke strekker til, eller er fraværende. Små og store hender går ivrig gjennom sangstunden. Barnehagen vedlikeholder de alternative måtene å kommunisere på, ved bruk av billedkort, og gjennom tegn til tale, som brukes hele tiden og med alle barna.
Metodikken er basert på Karlstadmodellen, som er en modell for språktrening for personer med språk-, tale- eller kommunikasjonsvansker. Modellen har et verdigrunnlag som er tuftet på tanken om alles rett til å få lære, utvikle og bruke språket, – og til å leve et selvstendig og meningsfylt liv på lik linje med andre samfunnsborgere.
ØYEKOMMUNIKASJON – God morgen, Alida!
Ulvåg holder opp et billedkort til Alida og faren Lasse Pedersen, som levererer datteren i barnehagen denne morgenen. Alida er diagnostisert med Retts syndrom, som er en nevrologisk forstyrrelse som fører til psykisk utviklingshemming. Personer med Retts syndrom har problemer med å kommunisere og bevege seg målbevisst.
– Alida kan ikke bruke tegn til tale. Men hun kan bruke blikket til øyepeking, forklarer Ulvåg.
Alida trenger skjerming store deler av barnehagedagen. Vi går til et eget rom der hun får være alene, og der teamet av assistenter, fysioterapeut og spesialpedagog kan hjelpe henne. Ulvåg følger opp teamet rundt et barn, og sørger for at de har den nødvendige kompetansen på alternativ og supplerende kommunikasjon. Hun setter et robust nettbrett foran Alida, som følger med fra stolen med seler.
– Brettet følger Alida mellom hjemmet og barnehagen, og skal hjelpe henne med å kommunisere. Hun aktiverer det hun ønsker å se eller gjøre med blikket. Her kan hun velge filmer, for eksempel, sier Ulvåg, og peker på oversikten over tilgjengelige barnefilmer.
Favoritten er “Elias”, og Alida sprekker opp i et smil når hun hører åpningsmelodien.
STADIG STUDENT – Parallelt med jobben følger jeg et studium i alternativ og supplerende kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge. Jeg har tatt første modul, og venter på oppstart av den andre, forteller Ulvåg, som kan skilte med en lang liste av kurs og studier som hun mener er viktig for å gjøre en god jobb som spesialpedagog.
– Jeg er utdannet førskolelærer, med videreutdanning innen spesialpedagogikk. Kommunikasjon og språk er mitt spesialområde. Jeg har også et årsstudium innen veiledning, sier Ulvåg, som har hatt ulike funksjoner innen undervisning og spesialpedagogikk i kommunen i rundt tjue år.
– De første studiene betalte jeg selv. Jeg betalte jo grunnutdanningen min selv, og tenkte vel at jeg også måtte betale videreutdanningen, sier Ulvåg, som jobbet på Laupstad skole på den tiden.
– Rektor syntes nok at jeg hadde kompetansen jeg trengte, men var samtidig fornøyd med at jeg ville studere mer, sier Ulvåg, som med årene har erfart at det er greit å stille krav til arbeidsgiveren.
– Det er en del ting å sette seg inn i når man skal studere, og man kan søke permisjon,
Les også:Den gule trygge havna
forteller Ulvåg, som mener at den enkelte arbeidstaker har ansvar for å utvikle sin egen kompetanse.
– Når jeg har stått i situasjoner som krever ny kompetanse, så har jeg bedt om dette. Jeg har vel bare tenkt at jeg trenger mer kunnskap for å være sikker på at jeg gjør det jeg skal gjøre, sier Ulvåg, som også trekker fram de uformelle kvalitetene ved å studere.
– Man bor gjerne på samme hotell som medstudentene, og utveksler kunnskap og erfaringer i pauser og sosiale sammenhenger. Det er nesten vel så matnyttig som selve undervisningen. Like barn leker i hvert fall ganske godt, sier Ulvåg.
KOMPETANSEBEHOV – Du sier det er behov for flere med din kompetanse i kommunen?
– Ja. Det er mange barn med spesielle behov, og jeg dekker bare en liten flik av behovet. Og når man har et behov, bør man søke etter folk som har den kompetansen man trenger. Man kan ikke bare flytte på folk internt. Hvor seriøst tar man da det barnet som har spesielle behov? Og hvor seriøst tar man den ansatte som skal jobbe med dette, men som ikke har den nødvendige kompetansen?, reflekterer Ulvåg.
– I 2012 kom en ny lov med krav til alternativ og supplerende kommunikasjon i skolen. Oppvekst og inkludering er et kommunalt ansvar. Det vil alltid være elever som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, sier Ulvåg med ettertrykk.
– Når et barn endelig opplever at du forstår hva de har på hjertet, og du ser det glitre av glede i øynene deres – da er det verdt alt arbeidet, avslutter Ulvåg.