Det er jul.

Det er tid for gaver.

Men kanskje den største gaven har vi allerede fått.

Det fantastiske fargespillet.

I november. I desember.

Naturens egen storslagne gave.

Sjelden har vi vel opplevd slike lyssatte horisonter og himmelhvelvinger.

Som i år. Dag etter dag. Uke etter uke.

En lysreise i bilder og ord

Bli med på en liten tur for å pakke ut gaven.

I egne bilder. Og lånte ord.

Når vår egen evne til å beskrive naturens skjønnhet ikke strekker til, må vi få hjelp av kulturen, fra ordkunstnerne.

Når det gjelder å beskrive lyset, finnes vel ingen bedre enn Svolværs egen ordsmed Kari Bremnes .

– Æ veit ikkje ka det e, sa han, men lyset treff mæ mest når d´e minst av det, forstår du ka æ meina? Vi som kommer ifra mørketid vil alltid søke dit kor det glitre i turkis og månesteina

Kari Bremnes. Fra låta «Månestein», fra albumet av samme navn utgitt i 1997.

Mørketid. Nei. Lystid.

Det er mørketid i nord, sier vi. Eller kanskje vi heller bør snakke om ei lystid.

Vi har nok alle et forhold til lys her oppe under Nordpolen.

Nordlyset skaper ovasjoner blant folk.

Men vi har andre lys. Kanskje enda vakrere.

Demringslyset. Det du møter på østhimmelen når du sier god morgen, god dag.

Skumringslyset. Som toner ned i horisonten i sør når ettermiddagen siger på.

Fargespill kreert ut som en koloritt tatt rett fra mesterens palett. Maleri som lever der og da. Før dagen spiser det opp eller mørket omfavner og toner det inn i hjernebarken og historieminnet.

– Det e akkurat når dagen farges blå når det blåe lyset trer sæ over byen som en kjole. Du ser indigo og låpis komme på og det einaste du skal her e å gå.

Kari Bremnes. Fra låta «Månestein», fra albumet av samme navn utgitt i 1997.

Dette lyset i alle sine fargesjatteringer. Sine fasetter. Du bare må stoppe opp. Nyte tilstedeværelsen og synet.

Ta det til deg. Kjenne på det. La deg berike. Føle på den intense gleden, lykken, tilfredsheten. Å få lov å oppleve. Her og nu.

Et stykke magisk kunst.

Du blir ydmyk. Du føler stolthet.

Lyset i november og desember.

En bekreftelse på at mye, kanskje det beste, er nord.

– Æ e kanskje melankolsk, sa han, - mens du e lys og glad det e sol og varme der du høre hjemme. Æ ska følge dæ tel lyset bare æ får lov å dra når en landsdel rope med sin mørke stemme.

Kari Bremnes. Fra låta «Månestein», fra albumet av samme navn utgitt i 1997.

Bli med på en billedlig reise for å prise ei lyssatt mørketid i nord: