Ajns: Legge merke til. Arstekka: Orepinne. Auster: Vann i båt, nederst, ofte litt råttent. Bakjærn: Hengsel Barta: Spruten foran baugen på en båt som gjør god fart. Besætt: Voldsom, fryktelig. Bett: Å strikke. "Ho bæstemor betta læsta" Betøying: Fortøyning. Brøtthøgg: Et særdeles dårlig redskap, sag, eller lignende. Brøtthæst: Tungarbeider som går vel hardt på. Bujntejnning: Semidiesel som løper løpsk. Brukes også om plutselig raseri. Bætterde: Tillatt kraftuttrykk. Bøfjeringskjett: Lofot-uttrykk om kitt laget av zinkhvitt og tretjære. Bøks: Ryggfinne på kval i vannskorpa. Båtvårr: Oppsett i fjæra for småbåter. Dujnner: Blåsprit, som var i handelen før rødspriten. Englehår: Remisgarn til tetning i rørgjenger. Ferdejllt: Klomset, overveldet. Fidibus: Pinne laget av papir el.lign. for å spare fyrstikker. Fli: Ankerflik Frau: Fjøsgjødsel. Fråst å nåjller: Iskalt og forblåst. Fustasi: 300 liters eikfat. Glajnter: Fleip, spøk. Glarholka: Vått holkeføre. Gløtt: Liten tolinjers parafinlampe. Godt i peis'n: Full og god. Grujnnfarkjætting: Fastfortøyning. Grujnnslog: Tau til line som forsynene er festet til. Grytfot: Særdeles ukvass og ubrukelig kniv. Gå gaiken: Bli ødelagt, det gikk til h..... (Jfr. eng. to pieces). Hajllar: Hule.Han mesjk: Djevelen. Haubrott: Hodebry. Hijnmajn: (Se Han mesjk. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn). Huj'n ta: illatt banneord. Hunnjtæva: Bikkje, hund. Hysk ætte: Å kjefte, straffe, gi reprimande. Hyskar ætte syjnna: Religiøs moralpredikant. I bedaring: I tvil, man teller på knappene. Ilejndt: Om landskap som går i ett i mørket og vanske- liggjør navigering. Innsmett: En mulighet. Jakkel: Jeksel. Jarstein: Synkestein av jern til juksa. Jejdd: Torsk. Jeit: Pupp, bryst, (litt nedsettende) Jyft: Det loddrette snøret langs enden av garnet. Betyr også dybde. Jærken: Oversiden av fotbladet. Jåss: Tullprat. Kakken te: Rikelig, overmål. Kari: Kråke Kjejllarstrupen: Den utvendige nedgangen til kjel- leren. Kjijnntaska: Kusma. Kjæftausa: Kjeftesmelle Kjæks: Liten nordlandsbåt. Kjøli kar: Morsom fyr (cool). Kjøtthau: Tosk. Klømningshau: Kløvet torskehode omgjort til velsma- kende rett. Kneppsenna: Krampe, helst i fot. Kollfyr: Akutt svart råte i treverk, for eksempel i båt. Kolv: Snuer på linebruk. Krusa: Hjernen og toppen av torskehodet. Krægda: Meslinger. Krættur: Kyr, sauer, geiter etc. Kufesk: Kuskjell som brukes til agn Kujntepellar: Nedsettende uttrykk om skjørtejeger. Kørv: Gutt, (uttrykk fra Helgeland)

"HUT DÆ HEIM FØR DU FÅR DÆ EI ØYRTÆVA, DIN SAUPSKOJLT!"

Lappsalving: Forsegling av wirespleis til rigg, ved hjelp av tretjære, surring, talg og seilduk. Lemus: Frivillige lokale rykninger (leamus). Læmbrua: Låvebrua. Læmman: Låven. Låttkro: Overgang mellom kjøl og stavn. Magræmpa: Diaré. Majntelvaier: Løpende wire til heiseinnretning. Mekkeli: Mikkelsmesse. Mit: Dynamitt. Oklan: Anklene Oppkarra: Sint Overkokkelur: Sjef (Se også overkikador). Pistsang: Innsprøytningdyse til semidiesel. Pompsott: Firkantet rør av tre til håndpumpe i båt. (Pumping foregikk med en stang med lærventil i enden). Pøik: Gutt, (uttrykk fra Troms) På høgg å belægg: Så vidt, med et nødskrik, drama- tisk. På tjadden: Gravid. Regelion: Religion (helst med mange regler). Rujnnhojlt: Rund stokk, bom eller lignende. Ræka: Spade laget av hardved. Ræls: Skinnegang. Rætterer: Kommer seg, blir frisk. Rør: Surre ved hjelp av tynn tråd. Røringstråd: Tynn hamptråd, gjerne tjæreimpregnert. Røss i håjll: Grøsse. Råbajnnsknute: Båtsmannsknop Saupskojlt: (se Kjøtthau). Saupsuppa: Suppe laget av kjernemelk. Sijllgryn: Suppe med spekesild som hovedingrediens. Sjalabai: Fest. Sjuri: Skjære. Skjerpa skive: I mangelen på brødrister; å svi en skive direkte på kokeplata. Skjyt garn: Feste telne til garn Skjørr: Kjernemelk. Skoffel: Spade eller skyffel. Skratt: Rett i ryggen, bratt i nakken. Skratt seg opp: Ta seg sammen. Skråm på: Starte med å bore hull i fjell, uttrykket brukes også i andre sammenhenger. Skråp: Mager torsk (skråpjejdd). Slompskjøttar: En som ikke pleier å tenke seg om før han går i gang med noe. Snaisn: Pen, fjong (om jenter) Snyjtt: Full, pussa. Spønn: Sparke eller spinne opp sprut av sand og jord. Spång: Jernlist. Stornase: Av den høyere klasse, høyt på strå. Strik: Gutt mellom 12 og 16 år (ca.) Svejttar: En tosk som tror han er noe. Tahjllat: Klønet, tufset, etc. Tel pisis: (se Gå gaiken). Tjukkerter: Middagsmat bestående av erter og kokt flesk. Tjærralau: Tjære og vann som varmes opp og bruktes som medisin. Tokna: Gjeller på fisk. Tonghajlla: Tungsjø. Tærpentekk: Ur-pendel. Tøv: Å tove, bearbeide ullstoff. Uvejnsli: Dårlig til beins, skrøpelig. Vajllbein: Rull til å dra juksa over (oppr. kvalbein). Vell: Stjerten på fugl. Våjllmål eller våjnnmål: Vadmel. Ævje: Holde på med, drive med. Ønhau: Klønete individ. Øyrtæva: Ørefik. Årskauta: Strimler av hardved festet til slitasjedelen på årer.